Gå til sidens hovedinnhold

Et lettelsens sukk

Artikkelen er over 1 år gammel

USAs direkte politikk overfor Norge vil neppe endres mye når Joe Biden i januar inntar Det hvite hus.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Et flertall nordmenn trekker nok et lettelsens sukk når det nå er klart at Joe Biden blir USAs nye president. Donald Trump var aldri en populær president i Norge - eller Vest-Europa ellers - og populariteten har bare sunket ettersom hans lederstil er blitt mindre og mindre basert på fornuft, vitenskap og sannhet.

Et flertall av amerikanske velgere ble da også lei til slutt. Biden fikk nesten fem millioner stemmer mer enn Trump, og kun et valgsystem som gir enorme fordeler til små og rurale delstater gjorde valget spennende.

Det sier også noe om hvor splittet USA er, og hvor mye av splittelsen som går mellom by og land. For store deler av menneskene i USAs småbyer og på landsbygda ble Trump den første politiker som så deres problemer og prøvde å løse dem. Nå er det Joe Biden som får den jobben, og den blir vanskelig.

Første utfordring blir å forene et splittet land. En av årsakene til Biden suksess er utvilsomt hans evner til å forsone og forene.

Men det er ikke nok, han må vise i praktisk politikk at han også stiller opp for fattige og utslåtte i det gamle industribeltet, i kullgruveområdene og i landbruksbygdene.

Han må gjøre dette samtidig som han svarer på utfordringen fra eget partis venstreside, som har sitt tyngdepunkt i storbyene som ga ham seieren.

Biden har på grunn av sin alder blitt sett på som en overgangspresident, men USAs problemer er så akutte at det neppe finnes tid for det. Biden må fra dag en begynne å endre landet, og det bli en enorm utfordring.

Det kanskje mest spennende for nordmenn er hvilken utenrikspolitisk linje Biden vil legge seg på. Det er nok her forandringene vil bli størst, men ikke like store som mange tror.

Joe Biden sto som visepresident sentralt i utformingen av Barack Obamas utenrikspolitikk. Obama var like klar som Trump på at Nato-landene må øke sine forsvarsbudsjetter, han vred USAs oppmerksomhet fra Europa til Østen og han var like uvillig til å engasjere USA i andre lands kriger som det Trump har vært.

Biden vil utvilsomt også følge opp Trumps harde linje mot Kina. Sikkerhetspolitisk blir det derfor neppe de store endringene, men Biden vil på nytt forankre USAs utenrikspolitikk i internasjonale organisasjoner som Nato, FN og WTO.

Blant annet vil han antakelig igjen slutte USA til både Parisavtalen, atomavtalen med Iran og WHO.

Den direkte politikken overfor Norge vil neppe endres mye. Selv om Trump aldri turte utfordre Putin sørget kongressen for at amerikansk russlandspolitikk også var knallhard de siste fire årene. Biden vil heller ikke lette på kravet om at vi må betale mer av vårt forsvar selv.

Derimot vil Biden vektlegge betydningen av allianser som den med Norge mye høyere, og han vil ikke i samme grad motarbeide den internasjonale handel vi er avhengig av.

Kommentarer til denne saken