Det er nyttig å få høre hva du som velger tenker og føler, og hvordan du mener verden bør være. Hva jeg skal gå for og (en sjelden gang må sies) hva jeg skal kutte eller være imot.

Og fortsett for all del med engasjementet. For du er ikke alene. Dere er mange som mener noe og mye om mitt virke. Det er veldig fint.

Det er engasjement og meningsbrytning som skaper demokrati.

Men samtidig gir det meg noen ekstra utfordringer.

For som leder av FAU på dine barns skole, så klager du på at skolen din får for lite midler, har dårlig inneklima og elendige uteområder. Og du har kanskje rett, men husk at du er ikke unik. Alle andre FAU-ledere klager på stort sett de samme tingene. Jeg får, skal og må høre på dere alle.

Jeg må ta imot kjeft fra dem som ikke fatter at vi åpnet skolene mens smitten fortsatt er blant oss, men også kjeft fra dem som mener at vi skulle ha åpnet alt for lenge siden – koronavirus eller ei.

For ikke å glemme kjeft fra dem som mente vi stengte for sent og nå mener vi åpner for sent (der har du med respekt å melde – litt av en kohort).

Jeg må også høre på dem som mener eiendomsskatten er for høy, for lav eller den rene skjære forbannelsen.

Jeg må høre på dem som sier Heia Tegnell, heia Sverige og la oss leve stort sett som før, men samtidig må jeg lytte på dem som sier heia Xi Jinping, heia Kina og lås inn hele befolkningen.

Jeg må høre på dem som vil ha bredere veier og ny asfalt, men også på dem som vil smalere bilveier, mer rød sykkelasfalt og bredere fortau.

Jeg må høre på dem som vil bygge tett og høyt, men også på dem som vil bevare Bodø slik Bodø var i 1968.

Jeg må høre på dem som vil ha klasserom, men også de som forsvarer basemodellen. Som har vært litt diskutert i Bodø de senere år. Foreldre i Mørkvedbukta og Bodøsjøen er nemlig ikke nødvendigvis enige i det grunnleggende en gang – og de mener alle de har rett.

Jeg må høre på alle dere som har motstridende meninger og holdninger, men som alle mener at akkurat deres sak er den viktigste. For der er dere like – dere er (naturlig nok og fullt forståelig) mest opptatt av akkurat deres egen kampsak.

Dere sier ofte at dere ikke blir hørt, men det stemmer ikke. Dere blir hørt både første og femte gang, men det er ikke alltid at dere får viljen deres.

«Bli hørt» er nemlig ikke et synonym for «å bestemme». Å bli hørt betyr at vi hører hva du (og mange, mange andre) har å si før vi tar en beslutning.

Og er du misfornøyd med min gjerning står du fritt til å overta plassen min. Bystyret trenger engasjerte personer som akkurat deg.