Gå til sidens hovedinnhold

Et hjertesukk mot urett i Gildeskål

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg heter Anne-Marit Fjellseth Moe. Jeg er kjæreste, kone og mor til tre barn som jeg deler med Gregor Roman Hiler. Jeg ønsker med dette innlegget å fortelle min, og vår historie, for jeg syns det er skremmende hvordan ord på et ark kan bli virkelighet for noen, og at en respektert arbeidsplass som Gildeskål kommune velger å knekke en som jobber for dem.

Onsdag i oktober 2019 kommer jeg og minste på 8 måneder hjem til Gildeskål kommune fra Bodø. I oppkjørselen møter jeg en blek ektemann og far som har ei dokumentmappe i hånden. Papirene inneholdt et forhåndsvarsel med muntlig beskjed om avskjed. «De skal sparke meg.» er alt han klarer å formidle. Fullstendig ut av det blå. Ingen medarbeidersamtaler. Ingen varsel. Etter 8 års ansiennitet i de fleste ansvarsområder på teknisk avdeling, måtte han plutselig ut.

Eventyret i Gildeskål startet i naturskjønne omgivelser med et falleferdig Nordlandshus som vi fikk tilbake til liv. En gård med mange muligheter og et pågangsmot flere har beundret. Jeg er utdannet lærer og får jeg fort jobb i kommunen. Og en dag lå det en liten lapp i postkassen fra en av våre flotte naboer der det sto at Gildeskål kommune søkte etter vaktmester. Min mann er polsk, og hadde bodd Norge i flere år og jobbet med ulike jobber. Når han så søker om stillingen i Gildeskål kommune ender han opp som vikar på oppmåling, da hans Universitetsgrad fra Malmö viser at han har opplæring i programmene det er krav for i dette arbeidet. Han får utdanningen sin omgjort til Norsk kompetanse, da denne utdanningen ikke fins i Norge. Tittel: Mastergrad innen skog og miljøforvaltning. Og videre i jobb for kommunen får Gregor videre tillit, og ved forhåndsvarselet oktober 2019 sitter han som teknisk sjef for utestaben, med hovedansvar for vann og avløp, viltforvaltning og vei.

Men plutselig er livet snudd opp ned. En familie med tre barn, som har brukt sommeren på å bygge hytte på fjellet, med nytt tilbygg på huset for å kunne få plass til svigerforeldre og gjester. Ett par som flyttet til en ukjent kommune, med høy utdanning, erfaring, en ressurs som ønsket å etablere seg i Gildeskål kommune. Skal vi nå bli tvunget til å flytte?

Hele saken var og er ubegripelig. Men heldig for oss har vi ett sterkt nettverk av folk rundt oss, samtidig som at mannen min er organisert i NITO. For det var ingen tvil om at Norges Ingeniør og Teknolog organisasjon tok saken, å behandle noen slik er ikke rett. Men ting tar tid når man skal prøve å trakassere og presse en voksen mann til å si opp jobben selv. Og det tar to forhåndsvarsler og fire måneder før Gildeskål kommune må ta en avgjørelse, og da velger de å sparke mannen min. Neste trinn ble Salten tingrett.

Det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å måtte stå på sidelinja i en slik prosess. Jeg føler meg som en pårørende som har mistet en mann og far til barna. Mistet han til usanne anklager, baksnakking, trakassering og likegyldige medborgere som bare sier slik er det de gjør det i Gildeskål kommune. Jeg må være sterk, si de rette ordene, støtte og gi mannen min tid til å forstå at det ikke er han det er noe feil med. Det er også urovekkende hvor mange som har kjent på denne framgangsmåten i denne kommunen som har kontaktet oss for å støtte og oppmuntret oss til å «stå i det». Det var og er uvirkelig at jeg plutselig ble mammaen som sitter alene på Luciaforestilling for 1.-klassingen fordi far har blitt utestengt. Som må organisere familie- og vennehjelp fordi far er sykemelding og må utsette pappaperm. Som må dra alene på den lokale Coop butikken fordi den som tier samtykker. Jeg lever også med en mann som ønsker å jobbe, og som i denne perioden dro tilbake på jobb, men som var livredd for å gjøre feil. Hans overordnende på jobb var kommunalsjefen som hadde sparket han. Det ble ikke gjort noe forsøk på å tilpasse arbeidsforholdet slik at han slapp denne belastningen. Og på bekostning av energi til familien prøvde han virkelig å holde ut i en jobb han ønsker å ha, men hvem klarer egentlig å jobbe i en jobb du er sparket fra uten støtte.

Jeg opplever at Gildeskål kommune er representert av politikere og ansatte som er mer opptatt av seg selv enn helheten. De vender ryggen til en ukultur der man ofte på bekjentskap får fordeler eller arbeidsplass. Der det er lite spørsmål i hvor penger forsvinner og forvaltes. Politikere som sier at de representerer folket, men når noen fra folket stiller spørsmål og behøver hjelp, så er det enklest å være en del av mengden og ikke stikke hode opp av sanden. Til og med kommunens ordfører lener seg på at personalsaker ikke er politisk, men hva med fraflytting, pengebruk, ukultur og omtale av kommunen? Dette bør vel absolutt være politiske arbeidsområder. Og det er vanskelig å ikke reagere når ordfører går ut i media om at det kun ble født fire barn i 2020 og at dette er leit, men han løfter ikke en finger for å unngå at en trebarnsfamilie presses til å flytte.

Covid-19 har satt ting på vent, og det har vært mange runder for å få gjennomført rettssaken vår. Men til slutt ender opp med 4 dager i retten, der NITO dokumenterer flere feil, men det er historien til Gildeskål kommune som blir trodd. Etter påstander, og personlig hets fullstendig uten mål og mening, sitter jeg igjen med en trebarnsfar uten jobb. Etter å ha lest dommen ble jeg helt satt ut. Kan man virkelig synse noe i en rettssak uten å kunne dokumentere det? Hvem er tingrettsdommer til å komme med personkarakteristikk, samt skulle bestemme at jeg skal brøyte veien og ta hånd om barna alene fordi Gregor Hiler kan pendle? Skal en dommer komme med en dom om at min mann er virkelighetsfjern? Et begrep ikke engang kommunen har brukt i retten. Jeg skjønner ikke hvem det er som ønsker å knekke en voksen mann på dette viset. Det er jo ikke et eneste avvik som sier at han ikke var kompetent til å gjennomføre sitt arbeid ved Gildeskål kommune. Ingen varsler, møter, dokumentasjon, bare oppdiktet løgn. Og når til og med avisa velger å publisere personhets må jeg reagerer.

Jeg opplever det slik at NITO hadde forberedt seg på en ugyldig oppsigelses rettssak, isteden får de en tidligere rådmann i fanget som sier at det vil være skadelig for ansatte og Gildeskål kommune om Gregor Hiler fortsetter å arbeide for dem. Et personangrep de ikke var forberedt på. Dommen fra Salten tingrett henger videre ut min mann som inkompetent, avvisende og virkelighetsfjern, i tillegg til at dommen kan forklare at han enkelt kan finne seg en annen arbeidsplass med sin erfaring og kompetanse. Dette er uvirkelig. Jeg ønsker mest av alt hverdagen tilbake, med en livsglad mann i arbeid på en plass der de tar vare på hverandre, der han får brukt sin kompetanse, og får tid til barna og våre interesser. Vi er heldige som har en fagorganisasjon som NITO som støtter oss og bidrar økonomisk, slik at vi kan rette opp det som er urett.

Jeg gleder meg til at lagmannsretten tar tak i galskapen.

Kommentarer til denne saken