Regjeringen kom med sin Havbruksstrategi i sommer «Et hav av muligheter». Den har som ambisjon at Norge skal øke sin produksjon av oppdrettsfisk fra dagens 1,6 millioner tonn til 5 millioner tonn i 2050. Regjeringen skriver at dette skal skje under forutsetning av at havbruksnæringen skal ha en bærekraftig vekst. I det globale perspektivet legger den opp til at Norge skal være med å sikre verden tilgang til sunn, god og bærekraftig mat.

Vi mener at siden næringen har mange utfordringer burde meldingen også legge fram tiltak på hvordan problemene kan løses og med konkrete krav til næringen. Men dessverre er det teknologioptimismen som rår i denne meldinga. Utfordringene står i kø for oppdrettsnæringa i Norge i dag. At oppdrettsnæringa skal være med å bidra med bærekraftig matproduksjon til verdens økende befolkning er ren retorikk.

En bærekraftig politikk for matsikkerhet bør i hovedsak gjelde å få vår egen selvforsyning opp fra rundt 45 % inkludert fisk. 95 % av den laksen vi produserer går til eksport. Ved en matkrise, eller ny epidemi kan det like gjerne bli problemer med eksport av fisk som at fisken blir en del av løsningen.

I dag er det en rekke søknader om etablering av anlegg i sjø. I tillegg kommer prosjektene som prøver ut ny teknologi som havfarmer og landbaserte anlegg. Havfarm2 prosjektet i Hamarøy er et anlegg som vi mener bør stoppes. Det planlegges også flere landbaserte anlegg, et av dem på Feøya i Fleinvær. Og i Vega planlegges det anlegg i verdensarvområdet. Det er nesten uendelig med enkeltsaker i fylket vårt. Hver enkelt slag kan ikke kjempes, vi må få nok politikere som tør å stille miljøkrav.

Trafikklyssystemet vil gi vekst i Nordland. I dag reguleres veksten av oppdrett av trafikklyssystemet. De områdene som har mulighet for vekst ifølge trafikklyssystemet ligger i Nordland og Finnmark. Vestlandet fra Molde til Haugesund er gult eller rødt. og det innebærer enten stopp i veksten eller reduksjon av produksjonsmengden. Med andre ord vil det si at en stor andel av veksten på 3,4 millioner tonn laks må komme i Nordland.

I 2019 produserte vi 311 000 tonn laks i året i Nordland. I dag er det ca. 180 anlegg langs Nordlandskysten. Skal vi ta vår andel av veksten må vi tredoble antall fisk. Det vil si omtrent 900 000 tonn. Uansett hvordan økningen blir vil det ta formidable arealer. Landbaserte anlegg har lavere rømming, men tar energi og plass. Åpne anlegg har det enkle og mest effektive produksjonsmetoden, og lukkede er fortsatt i startfasen. Men alt tar plass. Paradokset når vi snakker om miljøvennlig havbruk er at for å oppnå Akvaculture Stewardship Council (ASC), havbruksnæringens bærekraftsmerke trengs ytterligere areal. For laksen skal ha mer plass i merdene.

Naturvernforbundet i Nordland tok virkeligheten innover seg i fjor med å si nei til økning av all vekst i havbruk i Nordland.

Det gjorde vi fordi vi mener at dagens havbruksnæring ikke har vilje til å løse problemene med rømming av laks, lakselus, sykdom og utslipp. Dyrehelse problemene er økende. Dødeligheten for laks i merdene er i gjennomsnitt 15 % på landsbasis. Det varierer mellom 6 % til 28 % i de ulike regionene, med andre ord kan dødeligheten i noen anlegg være høyere enn dette. I dag kom også veterinærinstituttet med tall på dødeligheten i settefiskanleggene, de var omtrent like så store som i sjø. Utfordringene er ikke noe man frykter lenger, de er dokumentert i rapporten etter rapport.

Det framstilles som om vi er avhengig av havbruk i distriktene. Det er ikke tvil om at oppdrett tilfører arbeidsplasser og inntekter. Derimot å framstille det som om havbruk er vår eneste sjanse til å ha bosetting i distriktene blir feil. Nordland har alltid vært det fylket som har hatt flest registrerte fiskere. I 2019 er det registrert 2069 fiskere som har fiske som hovednæring. I havbruk var det sysselsatt 1766 stk. For begge kommer foredling og levering av tjenester i tillegg. Havbruk har nå nærmet seg 100 milliarder i verdiskaping i året. Formidable tall. Men også reiseliv har tall i samme størrelsesorden, og mye av dette er naturbasert reiseliv og da bør vi vel ha noe å vise fram.

Økonomisk bærekraft er viktig for lokalt næringsliv. Havbruksnæringen har nå gode inntekter. De er derimot basert på internasjonal etterspørsel. Fremover vil klimaendringer og uforutsigbare politiske situasjoner gjøre denne inntekta veldig sårbar. Da kan det være bra å ha både industri, fiskeri, matproduksjon på land og plass til bærekraftig turisme. Bærekraftighet for Nordlandssamfunnet består av flere næringer som utfyller hverandre.

Naturmangfoldloven gjelder også for livet i havet. Føre var prinsippet sier at inngrep eller tiltak ikke skal gjøres når man vet eller er usikker på konsekvensen av tiltaket. Kystfiskere ser endringer i naturen, men erfaringsbasert kunnskap fortrenges i en virkelighet av rapporter om bærekraftsmål. Nå er også kysttorsken blitt rødlista, mens stadig mer oppdrettsfisk får bærekraftsmerke på utsiden av pakken. Naturvernforbundet mener paradoksene står i kø når havbrukspolitikken diskuteres.

Denne kronikken er en innledning til møtet som Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening arrangerer mandag 30. august om havbruk og bærekraft.