I disse dager er det 80 år siden "Donau" forlot Oslo lastet med jøder, svært få kom tilbake. Det er viktig at dette ikke blir glemt. Jødesaken er et kapittel for seg selv og må ikke bli en glorifisering av nordmenn på samme måte som hjemmefronten. Historieforfalskning før, under og etter krigen er et problem i Norge også i dag. Det er nok mange "historikere" som i større grad burde ha vært strippet for sine akademiske titler.

FN definerer folkemord som: "FNs folkemordskonvensjon definerer et folkemord som et tilfelle der drap (eller andre spesifiserte voldelige handlinger) er begått i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan."

Det har vært mange folkemord, også i moderne tid etter holocaust. Eksempelvis kan nevnes Kambodsja, Bosnia-Herzegovina, Rwanda, Sudan m.fl.

"Når mennesker blir utsatt for folkemord, er det viktig at verden sier: Vi bryr oss."….."For man vet ikke hvor det skjer neste gang." (Professor Deborah Lipstadt, NRK).

I dag foregår det et folkemord i Ukraina, men gasskamrene er byttet ut med bombing av sivile mål, sivil infrastruktur og et ønske om at vinter og kulde skal gjøre resten.

Ved å sende utrente og dårlig utrustede soldater fra Russland bidrar de også til et folkemord på eget folk.

I vesten bidrar vi med våpen og annet utstyr, men holder ellers en lav profil for å unngå direkte involvering.

I Libyakonflikten godkjente imidlertid FNs sikkerhetsråd en internasjonal militærintervensjon for å beskytte sivile.

Vi burde se nærmere på "Trumanndoktrinen". President Harry S. Truman la fram i en erklæring 12. mars 1947 at USA skulle støtte alle frie nasjoner som prøvde å motstå undertrykkelse fra så vel minoriteter i landet som utenlandske krefter.

Kanskje burde vi i større grad lete etter mere offensive metoder og ikke la et fisketryne med D-vitamin mangel i Moskva ta seg til rette, inklusive utøve krigsforbrytelser. I første omgang må de holdes engasjert slit at ikke fisketrynet får mulighet til å allokere flere ressurser.