Gå til sidens hovedinnhold

Et byuseum for framtida

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nordlandsmuséets bygning i Prinsens gate 116 i Bodø ble oppført i 1903 som fiskerimuseum. Bygningen har vært i bruk som kulturhistorisk museum siden 1936. Det er et markant og viktig bygg i Bodø sentrum og en del av byens identitet. Museumsbygningen

ble fredet av Riksantikvaren i 2011, noe som har lagt sterke føringer for endringer av eiendommen og dermed utnyttelsen av bygningen. Den tilfredsstiller ikke dagens krav om universell tilgjengelighet. Det er sterkt beklagelig at enkeltpersoner og grupper ikke kan besøke og gjøre seg nytte av museet. Prosjektet vi nå arbeider med, vil kunne sikre at den gamle bygningen også i framtida kan fortsette som museum og et samlingspunkt for alle.

Framkommelighet er det store problemet ved Bymuséet. Her er mange trapper; en rampe ville gitt atkomst til byggets første etasje, men publikumsfasiliteter som toalett, garderobe og tilgang på publikumsarealer i hele bygget ville ikke kunne realiseres uten et tilbygg. Gjennom flere år har det blitt arbeidet med forskjellige løsninger som ikke har latt seg realisere av ulike grunner.

Endringene i muséets drift med mer publikumsrettet virksomhet som flere ønsker å delta i, har gjort situasjonen mer «prekær», men dette er jo egentlig svært positivt: Gjennom de ansattes store innsats med oppussing av storsalen som gir mulighet for en mer variert aktivitet i muséet, er det blitt en større interesse blant de muséet er til for: publikum og spesielt innbyggerne i Bodø. Men det er meget tvilsomt om vi kan fortsette å drifte bygget som museum og publikumsbygg eller i det hele tatt for andre formål i framtida når hele bygget er så utilgjengelig for alle brukere og arbeidstakerne på muséet. Vi mener derfor at en løsning av dagens situasjon vil være avgjørende for videre drift av Bymuséet.

En stengning av bygget for publikum ville være et stort kulturhistorisk tap for byen og Nordlands-samfunnet. Tilrettelegging i Bymuséet må innebære en ombygging i en eller annen form. Den foreslåtte løsningen er flytting av hovedinngangen til et nytt påbygg med heis, og etablering av nye, tilgjengelige toalett og garderober. Fredningsbestemmelsene er ikke til hinder for dette. Der framgår det bl.a. at utbygging på muséets bakside med formål å skape bedre tilgjengelighet vil kunne godkjennes.

Det planlagte tilbygget blir bygget sammen med den gamle bygningen via et nytt heis- og trappehus i glass i forlengelse av tverrfløyen. Trapp-/heishuset følger den eksisterende takflaten, men utføres i glass. Tilbygget er lagt i en skrå vinkel i forhold til den gamle bygningen for å være mest mulig åpent mot besøkende og for å innby til å bruke den nye inngangen. Det har vært et vesentlig punkt ved denne utformingen at rullestolbrukere og andre ikke skal ha følelsen av å være henvist til «bakveien». En rad frittstående lyspullerter, i forlengelse av tilbygget, vil forsterke henvisningen mot denne inngangen.

Tilbygget skal tilpasses den gamle bygningen som en murt bygning med enkeltåpninger for dører og vinduer. Veggene blir pusset og malt i samme farge som hovedbygget og taket blir tekket med skifer. Nordlandsmuséet har over år lagt ned en stor innsats for å gjøre våre viktigste, kulturhistoriske anlegg universelt tilgjengelig. Det gjelder f.eks. Nyfjøsen på Kjerringøy.

De seinere åra har arbeidet med tilgjengeligheten ved Bymuséet måttet vike for å få Jektefartsmuséet på plass. Det tilfredsstiller naturligvis alle krav til universell utforming. Nå står Bymuséet endelig for tur. I tillegg til planlegging med tilrettelegging i tråd med dagens krav vil det være en utfordring å få finansieringen av dette på plass. Det dreier seg om et beløp på 18 millioner. Til sammenligning kostet Jektefartsmuseet omtrent 100 millioner. Det kan heller sammenlignes med Nyfjøsen som kostet 10 millioner. Vi håper det skal la seg gjøre å få til et spleiselag mellom offentlige aktører som staten, Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og forhåpentligvis private bidragsytere. Dette arbeidet er også i gang.

Når våre planer er realisert, vil alle kunne nyte det som fins her, som Sølvskatten, de samiske og naturhistoriske samlinger osv. I den nyoppussede storsalen kan alle oppleve vekslende utstillinger, minikonserter og foredrag. Vi ser fram til å kunne ønske alle velkommen til det som var byens første kulturhus – Bymuséet i Bodø.

Kommentarer til denne saken