«Du veit ikkje ka du talar om!» Det sa en viss politiker til en annen politiker for noen tid tilbake, og uten å ha tatt noen posisjon til just den saken, synes den siterte kritikken å passe godt på det følgende: Ivar A. Markussen aksepterer ikke vurderingen av teologiens historie som sådan, og absolutt ikke at det blir trukket en linje fra jødedommen til islam. Men grunnene for hans aparte meninger er legio (mange): 1) Han skumleser bibelkritiske artikler, 2) Han forstår ikke bibelkritiske inserater, 3) Han ignorerer bibelkritikken fordi den kolliderer med hans egen ideologi. Dermed blir de horrible passasjene som GT er fulle av, lukket øynene for, og guden fortoner seg ideligen som den største av alt og alle. Den som mener noe annet, er avgudsdyrkere, og ens pekestokk mot de skrevne bibelord, avvises med klisjeen «tatt ut av sin sammenheng!» Alt annet, som mytene om skapelsen, «syndfloden», Djevelen, englene, miraklene, etc., godtas, uaktet hvor unormale hendelsene og tilstandene måtte være.

Hva angår IAMs påstand om at jeg «prøver å fortelle forskjellen mellom Bibelen og Koranen», er dette utsagnet en av hans mange misforståelser, idet han blander ordene «forskjell» (diskrepans) med ordet «sammenligning» (komparasjon. Når det gjelder myten om Den gamle og Den nye pakt, vet man at den er et påfunn av Kirken. Den har produsert flere konspirasjonsteorier enn noen annen religion (med et unntak for hinduismen som tror at det finnes guder endog i ekskrementene til en ku), og én av disse teoriene er om Den nye verdensorden, Den nye pakt. Ett av kapitlene, og nok det viktigste, er myten om en Messias som skal frelse verden fra evig fortapelse. Myten er hentet fra jødedommen, der den kun angikk stammefolket som hadde tvunget seg inn fra Mesopotamia, men som ifølge skriftene hadde forbrutt seg mot Jahve, og måtte ta straffen for det. En global flom ble ikke løsningen, og en vikarierende delinkvent ble utpekt. Dermed fikk man korsfestelsen av en person hvis individuasjon forblir nokså diffus.

Bibelen er et puslespill, men ved å legge brikkene sammen, får man ikke et normalt bilde på bordet, men et surrealistisk skilderi. Ikke til å undres over at så mange er blitt forvirret av å «sette seg inn i» Bibelen, for den er et sammenrasket monster, plukket ut av oldtidens mangfoldige superstisjon (overtro). For å kunne motstå dette «monsteret», behøves kunnskap, hvis eneste måte å tilegne seg den, er å søke den og lese den – og tenke over den! «Den som ikke vil tenke er en fanatiker; den som ikke kan tenke er en idiot; den som ikke tør tenke er en feiging!» Francis Bacon (1561-1626).