Gå til sidens hovedinnhold

Er vi på vei opp, eller ned?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er vi på vei opp, eller ned? Eller står vi bare midt i trappen, og venter på at noe skal skje? Husk at om du står stille, helt stille, skjer det ingen ting. Jeg liker å planlegge. Jeg liker å vite hva jeg kan forvente av hver dag, slik at jeg kan være forberedt på det. Men jeg jobber med å planlegge mitt mindre, men vi er den vi er. Men hvordan kan jeg forberede meg til fremtiden når den er så langt borte og så usikker? Når vi ikke vet dager som gjenstår, eller endringer som kommer som vi ikke kan påvirke. Og du, da er spørsmålet, er vi nå på vei opp, eller ned i livet?

Livet er enormt. Det er så mye av det som ligger foran oss! Det er så mye som kan skje! Det er så mye jeg kan gjøre! Noen ganger er mulighetene overveldende, skremmende og spennende på samme tid. Framtiden kommer ikke, den er faktisk her…, i morgen er dagen i dag fortid, og akkurat nå historie.

For slik er det med framtiden. Den er ikke så lett å si noe om før vi har den bak oss. Tjue år uti det nye millenniet har vi sett lite til de rullende fortauene og butler-robotene vi for noen år siden trodde skulle dominere vår hverdag. Mye har endret seg, men egentlig går utviklingen sakte, selv om det kanskje føles som om alt endres, og det fort.

Ei heller har vi sett de undersjøiske byene, de flygende bilene eller måneheisen som skulle kunne bringe oss dødelige jordboere opp i verdensrommet på null komma niks.

Til gjengjeld har framtiden gitt oss både internett, smarttelefon, støvsuger roboter og minnebrikker som kan lagre hele bokhyllen din. I tillegg har årenes gang så snilt utryddet flere sykdommer som tidligere tok livet av millioner av mennesker. Og som arter på jorda er over 99% utslettet, vi får nyte tiden vi har her, på den lille men store planeten, jorden.

I mars ble plutselig verden «stor» igjen. Fra at vi i et ulidelig høyt tempo besøke Bali en weekend og New York den neste, ble det bom reise -fly -stopp. Selv Sverige ble langt borte, og verden som var blitt så liten, ble stor igjen. Men sykdom og katastrofer gjorde folket samlet, et folk i en stor, og sårbar verden. Kanskje heldigvis vil noen si, verden blir aldri den samme, vi er dessverre eller heldigvis nødt til å lære.

Er fremtiden skremmende. Tja, jeg tror dagens unge er ganske avslappet. De er vant til endringer. De er vant med å ikke våkne til en verden til la til å sove med. Jeg synes ikke vi skal skremme de unge om fremtiden, men heller lære dem at arbeidslivet og lovet er en reise som er meningsfull. Vi bør veilede dem til å gjøre det som er riktig og viktig for dem her og nå, og spørre om hvorfor de tror det er riktig og viktig. Vi bør også få dem til å forstå hvor privilegerte de er som får jobbe med det de er interesserte i.

Jeg tror vi må våge å heie frem den nye Elon Musk, og skvære opp med robotene en gang for alle. Det er ved å heie frem de som vi alle ansees som litt smågærne, de som er stolte av og dyrker sine egne diagnoser, de som vi er litt flaue over når de bretter ut om sine utrolige fremtidsbilder, de som skifter bransje og jobb hvert eneste år, de som er litt paranoide i forhold til å holde seg relevant for fremtiden.

Ja, det er kanskje de som vil lykkes best i fremtidens arbeidsliv, og da kan ikke vi sitte og godte oss med hull i CV-en og prøve å opprettholde A4-rammen vi har hatt til nå på karriere. Da vil vi gå glipp av noen av de største talentene.

Jeg velger å gå opp, alltid opp, det gir fremdrift og mening.

Heia Heia.

Kommentarer til denne saken