Gå til sidens hovedinnhold

Er talernes tid forbi?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er mange av oss bedriver ord, både skriftlig og muntlig. Mange som journalister, også her i avisen har det som levebrød og så rart det enn kan høres ut- de har kommunikasjonsproblemer. De skriver og skriver, men det blir ofte «bare ord»,

Prester og predikanter og andre som lever av ordet, sliter ofte med å skape den samme begeistring som tidligere. Selv om talene er godt håndverk, budskapet tydelig er det noe som mangler.

Men jeg tror ikke ønske om det kjappe med en viss underholdningsverdi gir oss hele svaret. Mange politiske og religiøse emissærer har mistet troen på ordets kraft. En kollega fikk en gang under kirkekaffen en henvendelse fra en av gudstjenestedeltagerne. «Jeg forstod at du hadde noe på hjertet, men hva var det egentlig du sa?»

Kommunikasjon er vanskelig. Og det er sannelig ikke en lett oppgave å oversette eller rettere sagt tolke «kanaans» språk inn i vår tid og virkelighet. For «Guds klare ord» er langt fra så klart som enkelte vil ha det til. Det er skrevet for andre som levde under helt annerledes forhold enn det vi gjør. Derfor kunne det være ønskelig at tilhørerne midt under prekenen fikk reise seg fra benken og spørre predikanten om hva hun mente? Det tror jeg ville skape litt mer liv og engasjement.

Men jeg vet at det passer seg ikke, i hvert fall ikke under en gudstjeneste en søndag formiddag!

Vi har fått et språk for spesialister. Dataekspertene har sitt språk, kassadamene på Rema sitt. Og talerne som hadde fått sagt mer om de hadde pratet litt mindre, har sitt. Det er ikke bare kirken som har sitt « kanaans» språk, et språk for de innvidde. Alle grupper har sitt ”stammespråk” som virker fremmed for verden utenfor.

Selv om postmodernismen er opptatt av samtale, dialog og fellesskap, tror jeg ikke at talerens tid er forbi. Jeg tror faktisk vi fremdeles har talere som har noe fornuftig å si.
Vi trenger talere i det offentlige rom på ulike arena som kan markedsføre sine syn og skape begeistringn. Men siden profet ikke er noen yrkesbetegnelse her til lands, må vi ta til takke med en ny type talere som er barn av vår tid.

Kommentarer til denne saken