Det finnes utfordringer med digitalisering, Man kan spørre om den påvirker vår frihet og vårt demokrati, og om det trengs mer politisk styring. I en kronikk i Aftenposten 20 oktober, med tittelen «Nok er nok!», går Bjørn Erik Thon, Inger Lise Blyverket og Jon Peder Egenæs, (Datatilsynet, Forbrukerrådet og Amnesty), kraftig ut mot teknologigiganter som Facebook og Google og mener den nye regjeringa må ta grep for å begrense den enorme makta disse gigantene har. Det er sterk kost kronikkforfatterne kommer med: Teknologigigantenes forretningsmodell «er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, forbrukerrettigheter og rett til personvern». Et tiltak som foreslås er et forbud mot det de kaller «overvåkningsbasert markedsføring», altså en omfattende innsamling og analyse av data om hver enkelt av oss, ikke bare for å kunne vise oss målrettede annonser, men for å kunne styre og påvirke våre valg.

En av utfordringene med digitalisering er personvern. Dette er en grunnleggende menneskerettighet (se f.eks. EMK art. 8). Norges Grunnlov §102 sier: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.”.

I NOU 2009:1 definerer man personvern slik: «Ivaretakelsen av personlig integritet; ivaretakelsen av enkeltindividers mulighet til privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse» Vi snakker om mer enn privatlivets fred, vi snakker i ytterste konsekvens om vår frihet. For eksempel vet vi at overvåkning og kontroll kan ha en «nedkjølende» effekt, altså vi legger bånd på oss selv og hva vi sier i offentligheten hvis vi vet at noen følger med og at våre ytringer kan få konsekvenser. Det er altså en sammenheng mellom personvern og ytringsfrihet. Teknologigigantenes forretningsmodell, kan være en enda større utfordring, fordi mye av det som skjer her er skjult.

Overvåkningskapitalismen

Shoshana Zuboff, professor emerita ved Harvard Business School, er kjent for «Overvåkingskapitalismens tidsalder» (utgitt på norsk i 2019). Den er en murstein av ei bok og betydningen av denne sammenlignes med «Das Kapital» av Karl Marx. Zuboff beskriver en ny form for kapitalisme: Overvåkningskapitalismen er et nytt historisk fenomen som har oppstått i dette århundret, med Google og Facebook i spissen. Det handler om at teknologiselskapene gir oss «gratis» tjenester som er vanskelig å komme unna. Til gjengjeld samler de enorme mengder data om vår oppførsel og preferanser, som så blir en salgsvare. Vi forbrukere er ikke bare konsumenter eller produsenter, vi utgjør selve råvaren. Skreddersydd innhold og reklame er en ting, men dataanalysene kan også brukes til å forutsi og påvirke vår atferd. Ifølge Zuboff og flere andre utgjør dette en trussel mot vår frihet så vel som demokratiet.

På tide å ta ansvar?

Myndighetene har ifølge Grunnloven en plikt til å verne vår frihet, både i forhold til myndighetene selv og i forhold til mektige globale aktører. Det kan dermed synes åpenbart at myndighetene nå bør gripe inn. Samtidig bør myndighetene gå foran med et godt eksempel og vi kan ikke unngå å nevne den overvåkning, kontroll og bruk av personopplysninger som skjer i regi av myndigheter verden over.

Vi lever i et demokrati, men ikke alle land er så heldige. Vi ser hvordan teknologien kan brukes av autoritære regimer til overvåkning, sensur og kontroll. I vestlige demokratier har vi sett at Edward Snowden i 2013 varslet om den omfattende og til dels ulovlige overvåkninga som foregikk i regi av hans arbeidsgiver. Vi har i vår egen nære historie sett ulovlig overvåkning av politiske aktivister under den kalde krigen (Lund-Kommisjonens rapport). Vi har sett at myndigheter som politi og militær ønsker seg tilgang til trafikkdata fra nettet, for å kunne bekjempe ulike trusler (Lysne-II utvalgets rapport). Vi har sett DLD (Datalagringsdirektivet) som flertallet i Stortinget altså gikk inn for men som aldri fikk tre i kraft fordi EU domstolen i 2014 slo fast at det var menneske­rettighets­stridig. Det er et krav ifølge menneskerettighetene at tiltak er regulert i lov og at de er nødvendige og forholdsmessige. DLD blir som å følge med alt og alle i tilfelle noen skulle gjøre noe galt og det er rettslig slått fast at det ikke var et forholdsmessig tiltak. Bør man ikke da la det ligge? Man kan jo også spørre om man ukritisk bør ta i bruk skytjenester i utlandet. Er det greit at universitetssektoren gjør seg avhengige av teknologigiganten Microsoft for e-post, telefon, nettmøter, osv. Svenske myndigheter har valgt å ikke bruke Microsoft Teams fordi de ikke anser dette verktøyet som sikkert nok med tanke på personvernet. I Norge er ikke dette en diskusjon engang.

EDB er kommet for å bli, og det er på tide å ta ansvar.

Dette er tema for Lytring-debatten i Stormen mandag 1. november.