Gå til sidens hovedinnhold

Er dette noe vi trenger?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det beste med prosjektet «Kulturhavna» er navnet. Det er virkelig noe å strekke oss etter, men innholdet i forprosjektet lever dessverre ikke opp til de forventningene som skapes av tittelen.

Dette er en betydelig og synlig del av det bilde av Bodø som skal vises fram til verden i 2024 og det bør derfor være imponerende, men det bør også være representativt.

Det bilde som manes fram av å lese prosjektbeskrivelsen viser en dårlig kamuflert middelhavs fiskelandsby, nedtrampet av turister som ser på bilder av hva som skjedde her i en glemt fortid, tar seg en øl i sola og setter et kryss i ruta som bekrefter at der har de vært. Opplevelsen er som om et finér av globalisert turisme er lagt over byens til nå best bevarte hemmelighet. Borte er den levende kulturen, vår egenart, som tross alt er å finne, om man tar seg tid til å se etter. I stedet fyller man opp kaipromenaden med det seneste, det cooleste og smarteste opplevelseskonsept som markedsføringen har funnet på så langt. Det er rimelig å forvente at mye av det vil måtte vike plass for enda fetere konsepter om få år. Hvor ble det så av vår kultur?

Er dette noe vi trenger? Vi har det jo tilgjengelig allerede. Det ligger massevis av slike steder der de hører hjemme, langs middelhavskysten og på ferieøyene ute i Atlanterhavet. Der oppholder jo Bodøs befolkning seg allerede store deler av året. Der opplever de fiskelandsbyene på en bedre måte fordi klimaet er riktig og fordi miljøet er ekte og representativt for folket og stedet der det ligger. Kulturhavna vår bærer preg av å være planlagt av eksperter fra mer sørlige himmelstrøk, med synet rettet videre sørover.

Når man skal stake ut kursen framover er det godt å vite hvor reisen begynte. Dette gjelder også når man skal vise fram sin kultur. Da er det viktig å ta utgangspunkt i kulturarven.

Bodø ble til på grunn av fisken og havet. Det meste av den gamle bebyggelsen er borte etter andre verdenskrigs herjinger. Det som var igjen har etter hvert blitt ofret på framskrittets alter og det hersker sikkert delte meninger om resultatet. Ubemerket og litt utenfor dette bildet ligger Nyholmen. Heldigvis lå den der den ligger og unngikk ødeleggelsene. Derfor ble den i år 2000 utpekt som Bodøs Tusenårssted, men det er en annen sak.

I senere år er det blitt populært å snakke om Flybyen Bodø. Det er en fin referanse til vår nære historie, men Bodø ble til før den tid, fordi det var fisk i havet. Til å hente opp denne rikdommen trengte man båter. Noen ble til og med bygget i Bodø, så man kunne like godt, med rette ha snakket om Båtbyen Bodø.

Båtene, båtbyggertradisjonene og fortsatt bruk av tradisjonsbåter, unnslapp krigens bomber og lever i dag i beste velgående. Disse tradisjonene, som også kalles vår immaterielle kulturarv, blir lagt merke til ute i verden og er i ferd med å bli innskrevet på UNESCOs liste over Verdensarv.

Den aller beste måte å ta vare på en båt er å bruke den. Derfor er båtbygging, vedlikehold og bruk av båter en viktig del av havnas kultur. Sammen med mottak og foredling av fisk kunne man godt si at det erhavnas kultur.

Innerst i havna, i Molorota og innafor fiskemottaket, ligger restene av slippen der båter tidligere ble satt opp og ut. Der ligger Molostua som har blitt tildelt sin kulturetikett. La denne etiketten få skikkelig mening ved å bruke første etasje til båtbygging og vedlikehold. Restaurér slippen slik at den kan brukes i tilknytning til Molostua. Reserver den indre delen av havna, der det er grunt, for tradisjonsbåter som er i bruk.

Med noen få tiltak som dette og for en beskjeden kostnad kan man på denne måten skape et levende, maritimt miljø med stedlig tilhørighet, som kan være en representativ og varig attraksjon, verdig en Europeisk Kulturhovedstad.

Til slutt vil jeg nevne at Kystlaget Salta har innledet diskusjon med Bodø 2024 om mulighetene for å arrangere et nytt Landsstevne for kystlagene, en storstilt mønstring av kystkultur, på vegne av Forbundet Kysten, i Bodø i 2024. Tanken ble godt mottatt og beskrevet som en ren innertier i forhold til intensjonene i Bodø 2024. Det arbeides med saken, men det viser seg nå at prosjektet Kulturhavna, slik det framstår i dag, vil legge betydelige hinder i veien for et slikt arrangement, være det seg i 2024 eller en senere dato.

Det melder seg derfor et spørsmål:

Tjener det Bodøs sak som Kulturhovedstad, på den internasjonale scene, å aktivt ekskludere formidlingen av vår egen kulturarv?

Kanskje ikke.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.