Var nettopp på en konferanse på Fauske som handla om eldre og digitalt utenforskap. Her stilte det opp 8 stk. i panelet . Kommunedirektør, enhetsleder. En fra fylkeskommune som orienterte om transport og infrastruktur. Videre en fra skatteetaten og 2 fra Nav. Sparebank 1 kunne ikke stille. Alle prøvde å gi god informasjon. Da jeg kom hjem og tenke over det som jeg hadde hørt i løpet av dagen, begynte det å demre i mitt hode.

For ca. 30 år siden gikk jeg på datakurs blant annet et med tittel EDB prosjekt. Vi lærte om programering. Vår data lærer sa den gang at det kunne lages program som gikk i ring, som aldri slutta. Videre sa han at når vi hadde laga hovedprogrammet var det mange småting som gjensto. Skulle vi løse disse småoppgaver med data ,ble det så innvikla at det laga mer problemer enn nytte. Er det der vi er kommet i dag? Jeg opplevde det slik alle de som sto for orieteringen ville gjøre sitt beste for å hjelpe eldre og andre som trengte hjelp, men det føltes som de var ” låst” av datasystemene.

Selv om jeg er gammel kunne jeg ikke tenke meg et liv uten data. Tidligere var regnearket min store favoritt. Nå er det jobbing med bilder som gir meg både nytte og glede. Mitt spørsmål er følgende. Er det vi mennesker som styrer data, eler er det data som styrer oss ?

Jeg vil med dette takke formann i eldrerådet og de som stilte opp. Dette viser mer enn noe annet at mennesker vil hjelpe hverandre, men data tillater ikke alltid det.