Det var liksom ikke måte på skuffelse og nedstemthet overalt hvor kampen ble diskutert. Er det for mye forlangt å be om litt edruelighet i karakteristikkene som nå flagrer rundt Glimt som lag og enkeltspillere?

Bodø/Glimt har spilt 99 seriekamper siden suksessen startet 30. mars 2019 med 2-0–seier over Rosenborg på Aspmyra. Siden har Glimt tapt 12 kamper. Er storhetstiden over etter tapet på Røkkeløkka søndag? Det tviler jeg sterkt på.

Siden den nevnte lørdagen i 2019 har vi i kamp etter kamp etter kamp jublet, klappet og nikket anerkjennende til Glimts tålmodig oppbygde angrepsspill og tro på egne ferdigheter. Nå ropes det på forandringer og plan B og C. Er det noe jeg virkelig ønsker meg fra Kjetil Knutsen så er det at han er tro mot egne ideer og jobber for å finne tilbake til det nivået gutta var på i bortekampen mot Celtic 17. februar. Og jeg ønsker meg at han og teamet hans klarer å få Elias Hagen til å vinne dueller igjen, at de får Ulrik Saltnes tilbake til der han befant seg før skaden og at de får hele gjengen til å legge inn de ekstra meterne i presset som skiller Glimt fra konkurrentene i eliteserien.

Riksmedias konklusjon om at Bodø/Glimt ble fullstendig overkjørt av Molde får jeg rett og slett ikke til å stemme, selv etter å ha sett kampen to ganger. Det som imidlertid er helt åpenbart er at Glimt-spillerne akkurat nå ikke fikser å spille fotball slik Kjetil Knutsen ønsker de skal gjøre det. Strømsgodsets trener Håkon Wibe-Lund forklarte forskjellen på å møte Glimt nå sammenlignet med i fjor slik: – Nå fikk vi både to og tre meter rom når Glimt presset. I fjor fikk vi ingenting. Intensiteten er ikke den samme, rett og slett.

De har klart det før, men får det ikke til nå. Her ligger den store utfordringen for team Knutsen. Det lugget ganske kraftig også i fjor med ganske mange poengs avstand mellom Glimt og Molde på et tidspunkt. Også da hørte vi stemmer rope på store spillemessige endringer, men det skjedde heldigvis aldri. Glimt fortsatte å spille på Knutsens Glimt-måte.

Bodø/Glimts prestasjoner de siste årene har gjort både tilhengere og media forvente, og det er jo naturlig. Den riktige veien ut av den kneika laget akkurat nå befinner seg i handler imidlertid ikke om å gjøre radikale forandringer. Den handler om å få hentet inn nødvendig overskudd i ei spillergruppe som har holdt det gående med kamper mye lenger enn konkurrentene i eliteserien. Noen kjærkomne fridager før det harde arbeidet starter igjen på treningsleir i Danmark.

Personlig har jeg fortsatt klokkertro på at Kjetil Knutsen kommer til å få laget til å fungere igjen enten han stiller med en Espejord eller en Boniface på topp.

Jeg nekter å bli med på den krisemaksimeringen som pågår for full styrke de fleste steder hvor Glimt diskuteres.