Anne Grenersen har et innlegg på trykk hvor hun hevder at “Det er jevngodt med sosialt «selvmord» å stille spørsmål ved transideologien”.

Dette opplever jeg som litt underlig, all den tid Grenersen selv er et levende eksempel på det motsatte.

For litt siden var mange ute på Twitter og kritiserte et innlegg i en annen avis for en kronikk som var sluppet til med mange uriktige påstander om skeive, om Foreningen FRI, “kjønnsideologi” osv. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/vi-bor-se-det-som-normalt-og-uproblematisk-a-vare-guttejente-eller-en-gutt-med-jenteinteresser/o/5-95-357584?fbclid=IwAR1nalLNih3quNyo1YY6_eG_dksujcLMaryktkMqtbOqECxSOssHate3rRQ

Mange så gjennom dette, men Gregersen ønsket svar og spurte meg:

“Oppriktig spørsmål: Kan noen i tråden her påpeke hva som er faktisk feil i innlegget?”

https://twitter.com/AnneGren/status/1470008212510453762?s=20

Jeg svarte “ja, det kan jeg!” og skrev den lengste Twitter-tråden jeg noensinne har skrevet, med forklaringer og fullstendig gjennomgang av kronikken. Det er derfor synd å se at Grenersen nok ikke har lest den tråden som svarte på det hun spurte om. Ei heller innlegget som kom i kjølvannet av den.

https://www.foreningenfri.no/debunk-av-faktafeil-om-trans/

Flere av tingene hun adresserer i sitt nyeste innlegg ble tilbakevist for henne allerede da. Jeg opplever at et stort stykke arbeid ble nytteløst, særlig gitt et oppriktig ønske om at alle parter skulle komme sosialt levende fra det.

Hun har også fått svar på fra meg og andre på et annet av sine andre innlegg i avisen, med samme tematikk. Den gang hevdet hun at “Iveren etter å gjøre alle kjønnsløse står ikke i noe forhold til omfanget av dem som føler at "han" eller "hun" er et problem.” og fikk et avdempet svar om at det ikke var noen som var ute etter å gjøre andre kjønnsløse, men at språk naturlig endrer seg over tid. Transpersoner har ikke et problem med ditt kjønn, men med det de selv fikk registrert ved fødsel. Selv om noen synes at kun kvinner kan føde barn, og kun menn kan få prostatakreft, så vil det fortsatt være menn som kan bli gravide, og kvinner utsatt for prostatakreft, helt uavhengig av andre sitt syn på dette. Folk er den de er uavhengig av andres meninger om dette. Diskursen burde handle om hvordan vi best ivaretar disse også, fremfor om de skal få lov til å omtale seg som kvinner og menn.

Jeg kommer altså ikke til å gå gjennom Grenersen sine påstander i den nyeste kronikken, da jeg alt har svart på mye av det tidligere. Som jeg viste Grenersen på Twitter tar det langt flere tegn å motbevise og svare på påstander enn det gjør å kaste dem ut.

Men til syvende og sist er høflige og rolige svar på kritikk et stykke arbeid jeg ikke erfarer at Grenersen tar til seg. Jeg har allerede brukt mer enn nok timer på å gjøre denne jobben for henne tidligere, helt uten å kalle henne “transfob transhater”. Det er en utfordring at transfolk ikke kan vise noen følelser i sin respons, når det omhandler deres liv, uten at motparten skal oppleve seg stemplet som transfob.

Vi kommer nok begge ut av dette i live, Grenersen, men du kan godt snakke litt med disse “radikale kjønnsideologene” og “transaktivistene” du skriver om, og ta ditt eget råd om at transpersoner skal lyttes til. Jeg er ikke sint, men litt skuffa må det være lov å være.

Les også

Det er jevngodt med sosialt «selvmord» å stille spørsmål ved transideologien