I AN den 18.11. har Eivind Berg et innlegg med overskriften «Den jæ…. nynorsken». Når han spør, får han tydeligvis bare ett svar: «Det bare er sånn»! Vi kan jo starte med å se på hvorfor det ble slik.

Alle har hørt om Ivar Aasen, også kalt Norges dyreste person. Han kom på ideen om å utvikle et «heilnorsk» skriftspråk, hvilket skulle være en motvekt til datidens norsk-danske språktradisjon. Ambisjonene var skyhøye, hvilket fremgikk av målfolkets uttalelser om at nynorsk skulle bli «einaste skriftspråket i landet». Enkelte politikere tente på ideen, og i 1885 ble det berømte vedtaket om likestilling vedtatt i Stortinget.

Etter dette forsøkte målfolket å komme seg inn i alle viktige stillinger (lærere, politikere etc.), hvor de jobbet frenetisk for å få inn mest mulig nynorsk i samfunnet. De hadde en viss suksess. Frem til andre verdenskrig hadde de klart å få inn ikke mindre enn 34 % nynorsk i grunnskolen, men året 1943 ble et vendepunkt. Etter dette har nynorsk sakte men sikkert gått tilbake. Fjorårets tall viser 11,6 % på landsbasis. Men tallene viser andre interessante ting. Nynorsk – som i hovedsak er basert på vestlandske dialekter – er i ferd med å bli et Vestlandsspråk. Utenfor Vestlandet er det kun 1,5 % nynorsk i grunnskolen! Ser vi på et totalt utdannelsesforløp, er det interessant å legge merke til følgende utvikling: Grunnskole: 11,6 %, videregående skole: 6 %, og sist men ikke minst, Universitetene (gjennomsnitt): 2,6 %.

Eivind Berg er ikke alene om å mene at nynorsk er unødvendig. I dag vil langt over 90 % av Norges befolkning slippe å lære nynorsk. Men kravet blir opprettholdt av et tafatt Storting som ikke tør å gjøre kort prosess, og si at sidemål er frivillig. Tvang er det eneste som kan opprettholde nynorsk i dag, ved frivillighet ville nynorsk forsvinne etter få år. Dette er målfolket klar over, men er selvfølgelig «motivert» av Stortingets «gave» på 75 millioner kroner pr år, i tillegg utallige nynorske prosjekter.

Spørsmålet om nynorsk tvang eller frivillighet, ligger altså i Stortinget (det vil si hos velgerne). Dagens flertall på Stortinget har funnet at det er verdt å ofre noe av elevenes dyrebare tid, på å lære en målform de aldri får bruk for. Siste nytt er imidlertid at en del av de mest nynorskvennlige partiene på Stortinget vaker i nærheten av sperregrensen, så da kan det meste skje!