Gå til sidens hovedinnhold

Er begrepet mobbing med på å tilsløre volden i skolegården?

Artikkelen er over 2 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

En gutt går mot Glasshuset. Utenfor står en ungdomsgjeng og roper ukvemsord etter han. En av ungdommene dytter til han så han faller og slår hodet mot asfalten. Voksne kommer til og ringer politi og ambulanse. Det blir en stor mediesak. Hvordan har så gutten det etter hendelsen? Jeg vil anta at han vil ha behov for mye trøst og trygging.

Det vil ta tid før han tør nærme seg Glasshuset, bare tanken fører til kvalme, hjertebank og panikk. Når han ser en ungdomsgjeng blir han redd. Han sover dårlig, plages av mareritt. Selvtilliten ha fått seg en knekk. Han trekker seg kanskje tilbake fra venner, sitter inne og spiller data. Hadde en slik hendelse fått oppmerksomhet dersom den hadde skjedd på skolen?

Gjennom mange år er ulike tiltak igangsatt for å forhindre mobbing. Elevundersøkelsen 2018 ble nylig lagt fram. Den viser at 6,1 prosent av elevene som deltok opplevde seg mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. I 2016 var tallet 6,3 prosent, altså en minimal endring. Det er ingen tvil om at barn som mobbes utsettes for psykisk og fysisk vold.

Det fins omfattende forskningsmateriale om konsekvenser av mobbing, bl.a. en nordisk undersøkelse fra 2003. Den viser at hos barn og unge som utsettes for mobbing er kroppslige helseplager dobbelt så vanlig som hos andre barn, (hodepine, magesmerter, ryggsmerter, svimmelhet mm). Risiko for å utvikle psykiske plager er to – sju ganger høyere. (angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, søvnforstyrrelser, mm) Vi hører om barn som ikke orker mer og tar sitt eget liv etter mange års mobbing.

Som ansatt i familievernet har jeg møtt barn som har vært utsatt for vold i hjemmet, og sett hvordan volden har preget dem. De senere årene har det heldigvis skjedd en styrking av tilbudet til disse barna. Når et barn utsettes for vold i familien blir politi og barnevern alarmert. Det settes i gang strakstiltak for å beskytte barnet mot voldsutøver, om nødvendig blir barnet tatt ut av hjemmet og fosterhjemsplassert.

Det lages sikkerhetsplaner for å hindre nye voldshandlinger. Barnet blir avhørt av spesialutdannede politifolk på Barnehus. Det er slutt på den tiden da familievold ble bagatellisert som husbråk. Lovendringer og nye tiltak er satt inn for å beskytte og ivareta barna.

Som ved familievold er barn som utsettes for mobbing i en gisselsituasjon. De er pålagt å gå på skolen med redselen for nye voldshandlinger og krenkelser hengende over seg. De opplever at voksne tillitspersoner svikter. Men det ringer ingen alarmklokker som setter i gang strakstiltak.

Hvilket rettsvern har disse barna? Ifølge Barnekonvensjonen § 19 skal «alle barn ha rett til at ingen skader eller misbruker dem». Barnekonvensjonen gjelder fra 2003 som norsk lov, og den går foran andre lover. Barnevernloven § 1 «skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid». Barnevernet griper imidlertid ikke inn når det er forhold på skolen som setter barns helse og utvikling i fare. I opplæringsloven § 9 A heter det bl.a.: «Alle elever har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring» og «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.»

Man kan spørre seg om hvorvidt skolen har rett kompetanse til å håndtere vold og traumeskader. Situasjonen kompliseres ved at også elevene som utøver volden skal ivaretas. Oppfølgingsundersøkelser viser at mobbere i voksen alder har fire ganger så høyt nivå av relativt alvorlig kriminalitet.

Også disse barna bør fanges opp for å stoppe en negativ utvikling. Etter en ny ordning kan utsatte for mobbing kontakte fylkesmannen etter først å ha meldt fra til rektor. Om situasjonen ikke bedrer seg innen en uke, skal fylkesmannen vurdere tiltakene som er satt inn. Denne ordningen kan ta tid, og er lite egnet når det er et akutt beskyttelsesbehov.

Det lever barn i dette landet som daglig går med en reell frykt for å gå på skolen. Kanskje må vi tenke nytt? Er begrepet mobbing med på å tilsløre volden i skolegården? Må vi tørre å bruke ordet vold? Kan det føre til tiltak som tar Barnekonvensjonen på alvor? Kanskje må en instans utenfor skolen trekkes inn – en instans med mer kompetanse på vold og sikkerhetsplanlegging? Barndommen er et hurtigtog – den kommer aldri tilbake. Det haster å få i gang tiltak som gir barn beskyttelse – også når volden skjer på skolen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.