Gå til sidens hovedinnhold

Er barndommen ødelagt?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi, ungdom i dag er påvirket av korona en helt annen måte enn resten av verden. Vi har mistet to av de viktigste ungdomsårene våre. På grunn av hjemmeskolen var det dårligere kvalitet på undervisningen. Alle blir påvirket på forskjellige måter. Mange er avhending av å være «face to face» med lærere for å kunne få mest mulig kunnskap, de klarer ikke å gjøre det de skal over internett.

Noen sitter hjemme og gjør leksene og er sosiale på fritiden, mens andre sover igjennom skoledagene og mister alle vennene sine. Ungdommen syntes det var vanskelig å jobbe, å gjøre innleveringer selvstendig, når man bare gjorde det for å bli fortest mulig ferdig. Koronatiden var en vanskelig tid hvor man følte seg veldig innestengt, og ble veldig usosial.

Sosial angst er en av de måtene ungdom har blitt påvirket. Selv om at det er mange som tuller med det å ha sosial angst, er det mange som har det veldig vanskelig. De har gått lenge uten å møte unge mennesker, og når de samles i sosiale sammenkomster har de vansker for å kommunisere med andre. Dette gjelder både på skolen og på fritid.

Vi har vært i karantene i nesten to år. Selv om at vi kan møte hverandre på fritiden er det ikke mange som ønsker det, fordi de er redde. Frykt for spesielt to ting, det ene som sikkert mange skjønner er rett og slett å bli syk. Det er noe alle er redde for, ingen vil ha korona, eller få skylden for at andre er smittet.

Den andre grunnen er noe vi syntes er vanskelig å det er å miste vennene sine. Vi vet aldri hvem som holder kontakten når vi ikke er på skolen. Flere ungdom tenker slik «Hva om de ikke liker meg, hva om de syntes jeg er rar.» Dette er ikke en ny tanke, vi ungdom er jo kjent for å over-tenke, vi over-tenker jo alt. Etter korona har denne tanken vokst i hodene våre og vi er enda mere redd for å bli mislikt.

Kan vi si at vi har mistet en del av barndommen? Vi har mistet mye skoleundervisningen over to år, har tapt mye kunnskap, mange har kjent på sosial angst og vi har kjent på frykt. Hva tenker dere om dette? Tenk hvis det var deres ungdomsår som fløy forbi dere fordi dere satt hjemme i karantene. Vi kan ikke miste flere ungdomsår. Hjelp oss! Vi vil også ha en barndom.

Kommentarer til denne saken