«Vift med alle flagg. Noreg er i raudt, kvitt og blått. Verda er i fargar. Bare rasistane er i svart og kvitt. Vift med absolutt alle flagg», ifølge forfatter og journalist Frode Grytten. Det beskriver godt tonen i den årvisse debatten. Enten er du for fremmede flagg, eller så er du en usympatisk nasjonalist-rasist.

Ingen vår uten en debatt om hvilke flagg ungene skal veive med i 17. mai-togene. I år satt i gang av MDG-politiker Eivind Trældal, som ønsker seg Ukrainas blå og gule flagg i barnetoget. Han har sendt forslag om det til 17. mai-komiteen i Oslo, og oppfordrer til å markere støtte til Ukraina nettopp på 17. mai. Inspirasjonen kom etter at president Volodymyr Zelenskyj talte til Stortinget, der han roste Norges feiring av nasjonaldagen. Presidenten ønsker å arrangere barnetog i Kyiv når landet blir fritt igjen. Nettopp dette punktet i talen har rørt mange nordmenn. Trældal trakk senere forslaget, og oppfordring om bruke det norske, samiske eller FN-flagget gjelder fortsatt.

Tanken om ukrainske flagg sammen med de norske, virker umiddelbart sympatisk. Ukraina har bred støtte og sympati, og det vil utvilsomt være en gest med stor symbolsk betydning for de mange tusen ukrainske flyktningene som nå befinner seg i Norge. Likevel må vi tenke oss om en gang til før det oppfordres til blå og gule flagg i barnetogene. 17. mai er først og fremst barnas dag; det er det vi er så stolte av, og som er unikt i en verden som ellers stort sett markerer nasjonaldagen med militærparader og generaler på tribunen.

I sin velmente og sympatiske holdning til ukrainere i Norge har voksne en tendens til å glemme at i barnetogene kommer det også til å gå russiske barn. Noen av dem har foreldre som tar avstand fra Russlands brutale invasjon. Andre har foreldre som støtter Putin. Hvordan tror dere de russiske ungene vil ha det 17. mai, hvis togene er fylt av ukrainske flagg? Unger – som er helt uskyldige i Russlands politikk, og foreldrenes politiske meninger – kommer til å føle seg uønsket og uglesett. Det er en invitasjon til mobbing og sjikane, noe vi vet at russiske barn utsettes for i skolegården. Unger kan være nådeløse. Det kan tenkes andre situasjoner, med barn fra andre land enn Russland og Ukraina, der en flaggmarkering i barnetogene er en invitasjon til utfrysing av noen unger. Dit skal vi ikke.

Uansett hva bakgrunnen for forslaget om ukrainske flagg er, kommer det til å bli oppfattet som en politisk markering av alle voksne. Og noen unger. Det er ingen lov som forbyr andre lands flagg 17. mai. Men det er uklokt å oppfordre til det, for hvor skal grensen setts? Hvilke andre saker eller land kan det tenkes at noen ønsker å markere 17. mai? Palestinernes sak, som mange sympatiserer med? Og hvordan vil jødiske barn føle seg da?

Det er en svært dårlig idé å politisere ungenes dag på denne måten. Å flagge sympati og politiske standpunkter kan voksne gjøre et annet sted, og en annen dag.

  • Oppdatert 12.04 2022: Forfatter Frode Grytten gjør oppmerksom på at sitatet innledningsvis er en twittermelding fra 2013, som ikke har noen sammenheng med krigen i Ukraina og årets flaggdebatt. Medlingen er en del av et novelleprosjekt på Twitter, der et utvalg ble utgitt i boka «Vente på fuglen» i 2014. AN beklager hvis noen har oppfattet det som sitatet er fra årets flaggdebatt.