Ensomhet er et folkehelseproblem, som kan ramme alle uansett alder, kjønn eller bakgrunn. Man kan være sammen med andre mennesker og allikevel føle seg ensom. Være på universitet i Tromsø, Alta eller Narvik, og allikevel ikke føle at man har et eneste menneske å dele tankene sine med. Sitte på jobb i kommunen eller NAV og likevel ikke ha en eneste man KJENNER. Ensomhet kan ikke alltid leses på folk, men alle som har kjent børen av ensomhet på skuldrene vet hvor tungt det kan være. Og ensomhet og utenforskap er overskriften for dette årets verdensdag for psykisk helse.

Sist uke ble det publisert en internasjonal undersøkelse. Der ble kontrollgruppen sjekket for en rekke fysiske markører. Det viste seg at ensomhet kunne være mer belastende for kroppen enn det røyking er. De fleste studier understreker at det er følelsen av å kjenne seg ensom som er skadelig. Det å være alene er med andre ord ikke det samme som å være ensom. Jeg tror vi alle til tider har kjent på at vi føler oss litt alene, det er helt normalt. Men vi vet i dag at følelsen av ensomhet påvirker immunforsvaret vårt. Det påvirker helsen vår og gjør oss sykere. Det kan til og med gi oss kortere livslengde.

Kirkens SOS har i lang tid varslet om at barn og unge er spesielt utsatt. De kjenner på utenforskap og ensomhet. og det er mange som ikke har funnet tilbake til sitt rette element. Unge mennesker er avhengige av at de får armslag, bekreftelse, men også rammer. Slik har det ikke vært i lang tid nå. Men ensomhet kan ramme alle. Etter pandemien har det dukket opp nye problemer knyttet til krig, klima og økonomi. Dette merker vi. Mange føler at de ikke har noen de kan snakke med om det som plager dem mest.

Vi vet at folks livskvalitet øker når de har noen å dele tankene sine med. Det behøver ikke å være mange. Noen ganger kan det at et enkelt menneske lytter være nok. Flokken behøver ikke å være stor, men alle trenger noen.

I Kirkens SOS får vi ofte henvendelser fra mennesker som ikke har noen å snakke med om det som plager dem mest. Som ikke har noen å dele sine innerste tanker med. Derfor tar de kontakt med oss på chat og telefon. Og derfor er det ofte at vi får høre fra de som tar kontakt:

«De mest krevende tankene er de du ikke deler. Takk for at dere lyttet.»

Vi i Kirkens SOS har alltid noen beredt til å ta imot henvendelser fra folk som sliter, men vi vet at et lyttende øre fra en venn, kollega, lærer eller familiemedlem kan snu et helt liv.