Snakker vi annerledes med hverandre fra våre utvalgte kohorter?

– Hei, sier han, mens han kjenner at pulsen senker seg og at pusten demper takten. Det blir hyggelig å snakke nå. Telefonen er blitt et vindu mot verden.

– Hei, men det passer litt dårlig nå, svarer hun raskt.

– Jeg står i en butikk, og munnbind gjør dette vanskelig», fortsetter stemmen hennes.

Dermed er samtalen over. Dagens lille høydepunkt ble en kort affære. Ensomhet og sosial isolasjon er en økende folkesykdom i Norge. Blant mange.

Bak fasaden står det slett ikke bare bra til hos alle. I landet som har alt for de fleste, er det flere enn dem en vanligvis tenker på som utsatt som er utelatt. Kontakt og menneskelig selskap er mer og noe annet enn en flat skjerm. Det er ikke lenge siden landet ble sjarmert av den oppegående men akk så ensomme gamle damen som ikke lenger hadde venner. De døde, hun levde videre og fjernsynet var eneste gjest. Etter oppslag i media snudde alt, så kom besøksvenner på plass også for henne. Deretter kom korona. Nå er nesten alt digitalisert. For det er her det hele endres, for alle. I menneskelig kontakt er det ikke bare en mottaker og en avsender. Budskap og kontaktbehov går på tvers mellom deltakere i enhver menneskelig kommunikasjonskontrakt, særlig når målet er å møte andre og hverandre. Nyanser det digitale ikke ser.

Høytider, helger og perioder med sosial begrensning er de vanskeligste å komme seg igjennom uten stort nettverk og familie. For dem som sliter med åpenhet om egen psyke. For dem som ikke finner samhold og kos i små kohorter. Dem er det flere av nå. Vi er mange som har mye å henge tankene i når stillheten senker seg. Dagens lille høydepunkt for andre kan være det pusterommet du har til overs på din vei til neste gjøremål. Bruk det. Det er gratis, og det virker!

Gratis er ikke kampanjer i medier. Helsedirektoratet kjøper nå reklameplass, også på digitale flater, for å kringkaste dette budskapet. Et raskt websøk på direktoratets sider gir dessuten 110 treff på emnet, så fokuset er godt etablert. Fjoråret bød på en særlig satsing fra regjering gjennom direktoratet på 149 millioner, under vignetten «Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet (tiltakspakke for sårbare eldre)». Ordninga var beregnet for søknader fra kommuner og frivillige organisasjoner, og de søkte. Fylkesmannen, nå Statsforvalteren, omsatte søkbare ideer til finansiering av gjennomførbare tiltak.

Det er noe rotnorsk og godt organisert byråkrati over dette. Forståelig i form, målretta i tiltak, og saksbehandlende i tildeling. Det gir legitimitet og inngir tillit. Og likevel; må det virkelig vedtas at vi skal tilrettelegge for å bry oss, delta, se litt mer til siden og ikke bare på klokka?

Svaret på dette er avhengig av hvem du spør, når, og hvor de bor. Nibr (Norsk by- og regionforskningsinstutt) publiserte i januar 2019 undersøkelsen «ensomhet er ikke bra for helsa». Den dokumenterer blant annet at sosiale nettverk beskytter mot ensomhet, som igjen forebygger helsesvikt. (Veenstra, Aartsen og Hansen, Velferdsinstituttet NOVA, OsloMet).

Studien viser at jo høyere sosialøkonomisk posisjon en person har, både blant kvinner og menn, jo mer sannsynlig er det at de har et godt sosialt nettverk som beskytter mot ensomhet. Det bidrar igjen til bedre helse. Spesielt gjelder det i middelalder og eldre år. Eldre personer med god økonomi og fra høyere sosiale sjikt synes å være bedre i stand til å dra nytte av nettverket i en alder hvor venner og familie faller fra.

NOVA-forsker Thomas Hansen ved OsloMet har forsket på livskvalitet og aldring i mange år. Han viser i en artikkel publisert 20. april i fjor til at sosial isolasjon og ensomhet er forbundet med en rekke fysiske og psykiske helseplager, som hjerte- og karsykdom, stress, søvnproblemer, angst og depresjon.

– Mennesker er flokkdyr som trenger sosial kontakt for å fylle grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet, mening og engasjement. Jo lengre tid som går uten at vi får dekket behovene jo større og mer alvorlige blir konsekvensene, sier Hansen i artikkelen.

Så jo, det spiller en rolle hvem du er. Hva du gjør. Om du er i behov av en å ha kontakt med, eller en som har tid til å gi noen den kontakten. Uansett vil det bety en forskjell. Med mørketid på hell er det flere grunner til å se etter lyset. Som medmennesker kan vi alle skinne litt ekstra for andre.

Tid er relativ. I stillhetens tid kan den skrike for høyt for mange. Et smil, kanskje ditt, kan bidra til å dempe opplevd ensomhet!