Det var på mange måter selve sinnebildet på Romas ydmykelse, da spillerne etter kampslutt gikk bort til egne fans for å takke dem for støtten.

En vanlig måte å takke for støtten på er å kaste egne drakter opp til fansen. Og mange av dem ville til vanlig gitt høyre arm for en slik drakt. Særlig dersom den kom fra kapteinen, Roma-fødte og ekstremt populære Lorenzo Pellegrini.

Men Pellegrini fikk knapt tatt av seg drakten før han fikk klar beskjed om å ta den på seg igjen; ingen av de 400 som hadde tatt turen hele veien fra Roma ville ha noe fra ham. I stedet fikk han og de andre spillerne klar beskjed om hva fansen synes om dem.

Romafansen som nektet å ta imot en drakt fra egen kaptein er viet stor oppmerksomhet i italienske sportsaviser dagen etter slakten i Bodø.

Det framheves også der som selve symbolet på den totale ydmykelse Bodø/Glimt utsatte Roma og italiensk fotball for. For Roma er et av storlagene i Serie A - selv om de ikke har vunnet alt for mye - og innehar i øyeblikket fjerdeplassen på tabellen.

Ved siden av ordet «ydmykende» er det da og et annet ord som får igjen i overskriftene: "uakseptabelt".

Nå er ikke Roma ukjent med store tap i Europa, men avisene understreket at det før har skjedd i prestisjetunge Champions League og ikke mot en «miniputt» i europeisk fotball.

Det er i det hele en spennende liste over lag som har scoret seks eller flere mål mot Roma i Europa; Manchester United (7), Bayern Munchen (7), Barcelona (6) og nå Bodø/Glimt (6).

Ikke verst for en lilleputt.

Dette er også første gang på de 1.008 fotballkampene Jose Mourinho har ledet fra benken at et av hans lag har sluppet inn seks mål. Nærmest har Barcelona vært, da de i 2010 slo Real Madrid 5-0 i det som nok er et av deres aller mest ydmykende nederlag.

Mourinhos motpart på trenerbenken den gang het Pep Guardiola. Nå heter han altså Kjetil Knutsen. Og hans lag la til og med på ett mål ekstra.

Italienske media er naturlig nok mest opptatt av Romas elendige forestilling, men noen av dem har også lovord til overs for Bodø/Glimt.

Ikke minst det beste engelskspråklige forum for Roma-fansen «Chiesa di Totti» (Totti-kirken). Der er man først og fremst imponert over Glimts selvtillit i spillet og vilje til å angripe mer meritterte Roma fra første sekund.

De kaller Glimts spill før det første målet for «briljant» og skriver at Glimt de siste 30 minuttene var Roma «totalt overlegne i alle faser av spillet», selv om Mourinho da hadde byttet inn fem av sine største stjerner.

Og de avslutter med følgende konklusjon: Bodø/Glimt var bedre enn Roma på «alle tenkelige måter» og «ganske enkelt avkledde Roma og Jose Mourinho».

Selv har jeg aldri lagt skjul på at jeg er Roma-fan. Jeg har sett laget en rekke ganger, flest på Olympiastadion i Roma, men også en gang på San Siro i Milano. Og nå altså på Aspmyra. Det en en fin rekke med arenaer det også.

Derfor var jeg ekstra tidlig ute denne gang, og kunne se Aspmyra sakte fylles opp, omtrent som godt glass rødvin. Et glass fylt av solskinn og varme, selv på en iskald dag med bitende vinder.

Jeg var aldri noen gang i tvil om at jeg for en sjelden gang håpet Roma ville tape en fotballkamp. Og jeg og 5.500 andre hjemmefansen fikk vår drøm oppfylt. Til de grader.

Det som startet som en av årets kaldeste dager i Bodø, endte som den aller, aller deiligste.

Jeg var heldig nok til å få være til stede da Bodø/Glimt 22. november i fjor slo Strømsgodset i Drammen og dermed var seriemester.

For meg var det tidenes største fotballmessige opplevelse, uten konkurranse, og der og da var både jeg - og vi få andre heldige som fikk være med - enige om at vi aldri kom til å oppleve noe lignende i vår livstid.

Enda mer sikker på det ble jeg da hele frontrekka forsvant før sesongen, spillere som hadde stått for 60 mål og 36 assists i gullsesongen.

Men torsdag var jeg plutselig der igjen; med en fotballopplevelse for evigheten - og historiebøkene.

Og vi skjønte det gradvis mer og mer, vi på tribunene som til tider laget vi mer lyd enn F16-flyene som fløy over Aspmyra. De flyene forsvinner etter hvert, disse minnene lever evig.

Så takk Bodø/Glimt, takk Aspmyra og takk Roma - for at dere prøvde.

Vi ses igjen om 14 dager, og gjentar resultatet seg vil Den evige stad antakelig ende opp med enda flere ruiner. Og spillerne slipper å gi draktene til fansen for framstå som avkledde.