Fremtidens folketall landsdelens diskuteres heftig. Tromsø er i nok en prognose motoren i nord, men vi snakker om en sliten påhengsmotor. Statistisk sentralbyrå får i disse dager mye oppmerksomhet både i avisa Nordlys og i partiet Høyre. Temaet er SSB sin siste prognose for hvor mange som potensielt vil bo i landsdelen 30 år fram i tid og ikke minst hvor. Nylig har Nordlys ved sin politiske redaktør Skjalg Fjellheim snakker varmt for å investere tungt i Tromsø som landsdelens vekstmotor nummer én. Høyres stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim har parert med å markedsføre at Nordland har unike muligheter. Ikke minst kommer det nye, tunge industriinvesteringer på Mo og i Narvik. Investeringer SSB med tilhold i skogtraktene nord for hovedstaden ikke har oppdaget ifølge Thorheim.

At flere i framtiden vil inn til byene er verken oppsiktsvekkende eller en nyhet. Og at Tromsø øker mest er nær sagt heller ikke noe å nytt. Men selv vekstkraften i Tromsø er ikke mye å skryte av med 7000–8000 tusen flere de neste tre tiårene. Noen motor for hele Nord-Norge er slik sett vanskelig å skue. I beste fall er det sliten påhengsmotor – dog den beste landsdelen har.

Fortellingen om Nordland er heller ikke veldig spennende. Potensialet er åpenbart stort, men det reiser flere vekke en det som kommer tilbake. SSB anslår at i 2050 skal eksempelvis Bodø ha vokst med ca. 2.800 innbyggere.

Noen tiår med sentralisering har slik sett lært oss at altfor mange unge ikke engang vil bo i landsdelen. Det er åpenbart at nord oppleves som avsides, langreist og uten nok attraksjonskraft. Klimatisk sliter vi ikke bare med at været oppleves som utfordrende. Klimaregnestykkene for transport er nær sagt forferdelige fordi vi flyr, bruker veitransport eller båter som spyr ut forurensing.

Samtidig kunne landsdelen hatt en smidig framføringsvei for både passasjerer og gods. Nordlys er der ivrig togforkjemper. Høyre er like svorne motstandere, mens regjeringen dytter nye jernbaneutredninger foran seg.

Kunne det endret hele oppfattelsen av landsdelen hvis det faktisk var en moderne jernbane her? En jernbane som var koblet til enda raskere toglinjer sør for oss.

Vi er heller ikke alene om å mangle en moderne jernbane. Togene somler seg fra Oslo over Dovre og Røros til Trondheim, Hardangervidda til Bergen og på kronglete strekk mellom hovedstaden og Stavanger. Årsaken til den lave hastigheten og elendige kapasiteten, er at satsing i Norge på jernhesten ble lagt bort for 60 år siden. Siste stopp ble Bodø 1. desember 1961.

I mange andre land har de lenge tenkt helt annerledes. I Europa bygges jernbanekapasiteten kraftig opp. Øst for oss har svenskene bygd Bottnia-banen. Det har skjedd, mens det i 30 år - minst - er slått fast at jernbane er altfor dyrt.

Men har nasjonen egentlig noe valg? Nord-Norge er på ingen måte alene om å «miste befolkning» sin til Østlandet. Vi vil heller ikke klare å tiltrekke oss morgendagens turister og nytt næringsliv hvis vi ikke kan tilby en moderne klimavennlig ferdselsvei.

SSB tallene er dyster lesning, men ennå dystrere er det at det ikke finnes vilje til å ta store grep som endrer noe grunnleggende i forutsetningene for å bo utenfor det sentrale Østlandet. Svaret er definitivt ikke fire felts motorvei eller utflytting av noen statlige arbeidsplasser. Svaret er heller ikke skatteinsentiver, gratis tomter eller andre stusslige påfunn.

Først og fremst må både gods og folk kunne reise raskere og rimeligere over lengre avstander. Det helt absurde er at Bodø egentlig ligger bare tre timer unna Tromsø og at det er kun fire timer til Trondheim. Hvis bare moderne tog gikk på nye skinner.