Gå til sidens hovedinnhold

En verden i lidelsens tegn

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Han har – sin vane tro – filterbrillen på, Tormod J. Karlsen, mens han risser ned sin panegyriske betraktning om universet og dens «skaper», idet han mener å ha funnet «bevis som er bedre enn vitenskapens svar på universets tilblivelse og funksjon», og «(...) kan ta i i øyesyn og erfare skaperverkets skjønnhet (...)». Nu vel, slik taler den som ser på vitenskap som «bannskap», og prefererer oldtidsmyter fremfor reell gnosis (for å si det litt pleonastisk). For verden, dvs. klodens realiteter befinner seg ikke kun på de affable, estetiske og subtile gebeter, men i et rom der kampen for overlevelse betyr pine og død for de svakeste.

Naturkatastrofer har rammet kloden og dens innvånere gjennom millioner av år, ved jordskjelv, oversvømmelser, skred, tsunamier, tornadoer og vulkanutbrudd. Av registrerte døde under epidemier (pandemier) gjennom tidene, leser man 500 millioner siden Antonius-pesten (165-180, beskrevet av Klaudius Galenos («Methodus Medendi»), men uten noe sikkert dødstall. Ingen sikker statistikk, heller, fra tuberkuloseutbruddet i 1882, men f.ø en sykdom som fremdeles tar liv. Så sent som primo 1900-tallet trodde kristne at lidelsen skrev seg fra «syndig» masturbasjon, selv om legen Robert Koch allerede i 1862 oppdaget og publiserte at tuberkulosen kom fra en bakterie som ble kalt Mycobacterium tuberculosis. Og hittil har ca. 4,2 millioner krepert av viruset covid-19, som nu har plaget verden i snart to år. Eksperter mener imidlertid at antallet nok er større, spesielt fordi Indias dødsfall er underrapportert; antakelig det tidobbelte av oppgitt.*

Ser man nærmere på det «lavere» system av animalia (dyreriket), finner man nok av groteske (sett med «menneskeblikk») eksempler på det motsatte av «skaperverkets skjønnhet», og her presenteres et par av disse: De fleste blekksprutartene dør efter eggleggingen, og ungene får aldri se sin mor i live. Under parringsprosessen tilføyer hannen (arten Taningia danae) hunnen stygge bitt, som i noen tilfelle simpelthen dreper henne. Insektet kneler (Mantis religiosa) har en vill kopulasjon, der hunnen allerede før hannen har rukket å ejakulere, biter hodet av ham, og de fleste edderkopphunner (Araneae) eter opp hannen efter akten. Den vakre gjøkhunnen (Cuculus Canopus) legger alltid sine egg i andre fuglers rede, og ungen vokser seg stor og slem, og den nøyer seg ikke med å ete det meste av maten som blir brakt redet, men hiver sine forsvarsløse stedsøsken ut. Parasittvepsen Ichneumonidaes larve kryper inn i kålsommerfuglens (Pieris brassicae) levende larve og eter den opp.*

For den som måtte være interessert i å se noe og noen av dem som vi alle av arten Homo sapiens tilhører, men som er blitt befengt med ekstreme lidelser, kan åpne for TV-kanalen som presenterer Body Bizarre, men spar oss for tesen om at de er skapt slik for å påminne oss andre om hvor godt v i har det ... Jordkloden har sine skjønne pletter, og én og annen kan til tider finne og føle glede, endog lykke, i livet. Men ikke desto mindre, så er Tellus ingen bibelsk Eden, intet Paradis, og har heller aldri vært det – og blir det ikke.- «Et liv – et lite glimt av tid mellom to evigheter!» Thomas Carlyle.

Kommentarer til denne saken