Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bodø er i vinden! Det skjer mye spennende på kulturfronten. Etableringen av Kulturkollektiv Bodø og initiativet Produsentnettverk Nord er gode eksempler på dette. I 2024 skal Bodø være Europeisk Kulturhovedstad. Dette gir hele landsdelen en unik mulighet til å synliggjøre at kunst og kulturaktiviteter byr på arbeidsformer som kan fungere som motor i samfunnsutviklingen.

Kunst og kultur kan skape spenning, nye forbindelser og uventede opplevelser som utfordrer vante kategorier og åpner for nye tanker. I forskningsprosjektet Bærekraftige mangfoldige byer, Cit-egration, har vi studert hvordan slike aktiviteter kan være en inngangsport til inkluderende fellesskap. Vi har erfart at det å oppleve hverandres kulturelle uttrykk mobiliserer engasjement, skaper ny forståelse og nye erfaringer på tvers av nasjonal bakgrunn og kulturelle forskjeller. Ved å åpne for utfoldelse av krysskulturelle kakofonier, skaper kunst og kulturbaserte aktiviteter møter mellom mennesker som gjør at vi kan se forskjeller som ressurser. Slike arenaer utfordrer etablerte mønster og maktstrukturer, og muliggjør nye fellesskap i byen.

Bodø har allerede gått foran med å etablere arenaer for flerkulturell dialog. Dialogforum, en arena for dialog mellom Bodøs politikere og innvandrermiljøet, ble startet i 2006, etterfulgt av Flerkulturelt råd i 2018. Disse har åpnet for medvirkning i byen, og hele 40 % av dem som har vært med i Dialogforum har eller har hatt et politisk verv i Bodø.

Det er også mange eksempler på krysskulturelle møteplasser i regi av kunst- og kulturlivet, og av frivillige organisasjoner. Musikkprosjektet Flere Farger Bodø, i regi av Nordnorsk Jazzsenter, samlet 50 barn og unge fra ti land som i 2017 sammen lagde en forestilling hvor de blandet musikalske uttrykk. Nå er øvingene i gang til en produksjon som skal framføres i 2021. En annen møteplass er Lån en bodøværing, der Bodø Røde Kors har et lavterskeltilbud på Stormen bibliotek. Her er målet å bli kjent på tvers av kultur- og språkgrenser.

Hva skal til for å skape gode inkluderende møteplasser? Det korte svaret er at det krever tilrettelegging av aktiviteter hvor nye målgrupper inviteres til å delta. Det kan avhenge av at det er gratis å delta. Det kan være at invitasjonen er på flere språk med flere samarbeidspartnere som synliggjør at det er en åpen arena. Tydelig ledelse av den aktiviteten som skal foregå gjør det enkelt å delta.

At målet med møteplassen og hvilke aktiviteter som skal foregå er beskrevet tydelig, kan senke terskelen for å delta. Drop-in konsept gir en mulighet til å komme og bli kjent uten å forplikte seg. Å bli tatt imot av noen som ønsker deg velkommen gjør det trygt. Når folk kommer sammen om konkrete aktiviteter bidrar det til å løse opp stemningen, gir noe å prate om og felles erfaringer. Det gir også muligheter for å dele andre erfaringer. En kopp kaffe eller et felles måltid har alltid god effekt.

Kunst og kulturliv har potensial for å skape meningsfull samhandling på tvers av kulturelle forskjeller, språklige ulikheter og etablerte skillelinjer i samfunnet fordi kreativ virksomhet kan røske opp i kjente forestillinger og kategorier og dermed skape nye tenkemåter og gruppedannelser. I ei tid hvor migrasjon og etniske og nasjonale forskjeller blir gjort til stadig mer polariserte tema, gir kulturaktiviteter en mulighet til å tenke annerledes om oss selv, hverandre – og byen vi bor i. Medvirkning, deltakelse og nye fellesskap kommer likevel ikke av seg selv. De må skapes. Det krever at vi har med oss et fokus på mangfold og medvirkning når posisjoner fylles, når kunstproduksjoner og aktiviteter planlegges, produsenter utpekes, når arenaer velges, kostnadsnivå settes og i publikumsutvikling.

Det krever også at det tas utgangspunkt i ulike uttrykksformer og et mangfold av livserfaringer. Økt medvirkning og deltakelse må tenkes inn og planlegges for i alle faser og på alle nivå. Fra begynnelse, i gjennomføring og til evaluering må vi holde fokus på å invitere alle inn. Får vi dette til i årene fram mot 2024 kan vi virkelig får realisert potensialet som ligger i Bodø som Europeisk Kulturhovedstad. Det vil også legge tyngde bak søknadens motto: «Bringing people together is a really good thing to do».

Anniken Førde, professor UiT

Tone Magnussen seniorforsker Nordlandsforskning

Torill Nyseth Professor UiT

Marit Aure professor UiT og prosjektleder i Cit-egration

Irene Nordhaug Hansen daglig leder Hålogaland Amatørteaterselskap

Eirin Sundby prosjektmedarbeider Cit-egration