Her foreligger resultat av en uverdig, avvikende sykehusprosess. Et systembruk av algoritmer av valgte tall og forklaringer av tall for å nå et forutbestemt, ønsket «fasitsvar»/et mål. Professor i anvendt matematikk, Kristoffer Rypdal kalte denne uverdige prosess-metoden for «Kirsebærplukking» (Cherry Picking).

Hovedsykehus for Helgeland

25/4-1997 vedtok Nordland Fylkesting at Sandnessjøen sykehus skulle være hovedsykehus for Helgeland. En beslutning vurdert pga. næringsutvikling på Helgeland, sårbar kystområder, og at største del av bosetningen på Helgeland var samlet sør for Korgfjellet; fra Sør-Helgeland, Helgelandskysten og Helgeland Innland.

I historisk kontekst, 4–5 år senere, ved innføring av Helseforetaksreformen, er fylkesvedtaket om Sandnessjøen sykehus falt bort.

Ved styremøte i Helse nord RHF, 14. september 2010 vedtas, ved godt frammøte fra Rana, å etablere et Helseforetak for Helgeland med hovedsykehus i Rana.

Ressurssykehuset i Rana

Ved «vektede» kriterier for geografi, funksjonalitet og levedyktighet, blir Rana sykehus oppgradert til «ressurssykehus» for Helgeland og belønnet med akuttmedisinsk funksjoner til sykehuset, samt akuttilbud innen både ortopedi og bløtdelskirurgi.

Økonomien og driftsvilkårene har vært belastende for driften av et kysthospital i Sandnessjøen.

Motgangen for Sandnessjøen har ved styrt økonomi av Helseforetaket i Rana, gitt oppgang, driftsfordeler og utbygging for et sentrumshospital i Mo i Rana, for 26.000 beboere, boende vegg i vegg med sykehuset.

Pasient-nomader

Situasjonen for 2/3 av helgelendingene, har vært økt helserisiko ved fritt sykehusvalg og reiser forbi to små sykehus med manglende fagstyrke og kompetanse til sykehus i Trøndelag, i Bodø og i Tromsø.

En trist sykehushistorie over 20 år er på vei mot en gjentakelse ved prosess og mot ny lokalisering av to små sykehus, et i Sandnessjøen og et i Mo i Rana.

En «skjev» rapport fra en utvalgt ekstern ressursgruppe, ble framlagt 3. desember 2018. Deres «arbeid» gir fortsatt vektede kriterier for videre arbeid i prosessen. Innstilling i rapporten anbefalte stort akuttsykehus i Rana og et DMS (distriktsmedisinsk senter) i Sandnessjøen.

Alternativet, var stort akuttsykehus i Sandnessjøen, med DMS i Rana.

Der står vi nå i prosessarbeidet; DMS i Rana.

«Akuttmedisinsk sykehus», alternativt «medisinsk forsterket» DMS i Rana, med akuttmedisinske intermediær senger, med medisinsk akuttberedskap for fødende ved felles anestesivakt med ortopedien.

Et DMS for 26.000 beboere i Rana med ambulansetid på 55 min. til et fagsterkt hovedsykehus på Tovåsen. Transporttiden vil være sammenfallende med nasjonale ambulansetider for 2.397 millioner nordmenn, 47 % av den norske befolkning.

Skjebnetung sykehushistorie bør ikke gjentas

Befolkning på Helgeland med 80.000 helgelendinger, er nasjonalt oppfylle krav for et stort akuttsykehus, tilstrekkelig bærende for eget helseforetak.

Befolkningen er stor og rik nok for et stort akuttsykehus med full kompetanse for medisinsk, kirurgisk fagstyrke, og med solid grunn for innovasjon, for deltakende i digital utvikling, og for medisinsk forskning. Sykehuset vil kunne gi fagutvikling for LIS-leger (leger i spesialisering), helsefaglig personell i utdanning og spesialisering, og kandidater for IKT og innovasjons-teknologi.

Uforklarlig håndtering av prosess

Status er Ekskludering av beste alternativ for sykehuslokalisering på Helgeland. Lokalisering som gir kortest reisetid for 80.000 beboere fra hele Helgeland. Geografisk stedsvalg som vil gi lokalisering for et kysthospital og samtidig være sentrumshospital for 30.000 helgelendinger; pasienter som vil rekke sykehusbehandling innen 30 min.

Dette arbeidet fra SWECO bør offentlig etterprøves.

Et brettspill

Beboerne på Helgeland trenger ikke å oppleve en sykehusprosess som historisk ligner et skjebnetungt brettspill, der spiller like før målgang kan falle i et felt med pålegg: RYKK TILBAKE TIL START. Sykehusprosessen til nå, avsluttes etter mange år med uverdig, dårlig administrasjon som faller sammen med skjebnen i et brettspill, et pålegg til helgelendingene om å fortsette i 20 nye år som «nomadepasienter».

Kognitive verdier bør være styrende for endret prosess for en Sykehusstrukturen for hele Helgeland.

Tomtevalg til nå oppfyller ikke «et sørge for-ansvar for syke mennesker».

Harald Nyberg, lege