Gå til sidens hovedinnhold

En smak av Tysfjord

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Årbok nr. 39 for Tysfjord er et overflødighetshorn på nesten 200 sider med nær 100 innslag av forskjellig art. Det er korte og veldig lange artikler, portrettintervjuer og omtaler av mange personer, gamle og nye bilder og illustrasjoner, gamle annonser og avisartikler. Denne variasjonen, formatet og de mjuke permene gjør i seg selv boka fristende å lese og bla i, men utfordrende å omtale innenfor kronikkens rammer.

Redaksjonen presenterer «Kirkegårdenes historie i Tysfjord» som årets hovedartikkel. Man drøfter når den første kirkegården ble anlagt og beskriver strevet med å få etablert kirkegårder på egnede steder. Artikkelen er et samarbeid mellom Hilgunn Pedersen, John Gunnar Skogvoll og Nils Kristian Sørensen. For lesere som ikke er lommekjent i kommunen er refleksjonen over hvordan kristendommen gjorde seg gjeldende fra 1000-tallet og etter reformasjonen kanskje vel så interessant. I tillegg vises eksempler på hvordan innbyggerne forsøkte å løse noe vi i dag oppfatter som et offentlig ansvar. Artikkelen gir også et frampek mot andre viktige artikler i årboka: Misjonsvirksomheten overfor befolkninga i Tysfjord.

Artikkelen av Nils Kristian Sørensen med tittelen «Olivia Ugland og «Fredly» ga hjelp og håp til mange i Tysfjord» forteller om organisasjonen K. M. A – Kvindelige Missions Arbeidere og om misjonering kombinert med praktisk hjelpearbeid spesielt i forbindelse med institusjonen Fredly. Dette er spennende lesning om idealistiske og innsatsvillige kvinner. De gjorde en stor innsats på det praktiske plan for å hjelpe befolkningen mot fattigdom og sykdom, men uten å nå de åndelige målene de hadde satt seg.

Svein R Sommerset er forfatter av «Sjøfinnene i Tysfjord og mangt til – streiftog gjennom første halvdel av 1700-tallet». Artikkelen er på hele 21 sider og omtaler misjonsvirksomheten og mange andre forhold. Denne artikkelen ville tjent på en tydeligere tråd gjennom teksten slik at den ble mer tilgjengelig for leseren. Det er i hvert fall en fordel at artikkelen kommer sent i boka slik at leseren allerede har etablert noen sammenhenger og kan plassere mer informasjon inn i det som allerede er lest.

Dagliglivet i kommunen var for mange hardt i perioden som omtales. Mange menn og gutter omkom på havet, mange barn døde av smittsomme sykdommer som vi i dag har vaksiner mot, og for mange kvinner var fødsel og barseltid kritiske perioder der livet sto på spill. Dette kommer fint fram blant annet i fortellingen «Bratt sommer» av Hilgunn Pettersen og artikkelen «Far og sønn fra Kjelvik druknet 8. januar 1894» av John G Skogvoll.

Men man kan også lese morsomme historier f.eks. om hvordan man fanger hval i Tysfjorden for ikke å snakke om det utrolig underholdende brevet forfattet av herredskasseren i Tysfjord kommune i 1950! Stig B Andersen skriver artig om «Skogplanting – sommerjobb i 1965». Artikkelen om «Siste realskolekull i Kjøpsvik 1967-1970» er også ei fin beretning som blir kronet med fortellingen om etableringen av det lokale bandet TSARS med presentasjon av deres spilleliste for 24.4. i 1968.

Redaksjonen har utsatt å fokusere på delingen av kommunen. Det er nok ei klok beslutning når man tar i betraktning den omfattende stoffmengden i årets bok. Andre områder som kan belyses mer senere er tema knyttet til industrien og gruvedriften. Tysfjord kommune har hatt slik virksomhet i mer enn hundre år, og det ville vært naturlig om emner i tilknytning til dette og kanskje annen næring i tillegg til primærnæringene ble tatt opp. Endringene i næringsstruktur må ha hatt stor betydning for mange tysfjerdinger og deres liv både sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt. Heldigvis viser referatet fra Tysfjord historielags jubileumsfeiring høsten 2021 at det er oppmerksomhet rundt dette så vi kan kanskje glede oss til noen interessante artikler om slike tema i neste årbok?

Når det gjelder utformingen av artiklene bør redaksjonen vurdere om den vil ta i bruk ingresser. Leseren vil dermed raskt bli ledet inn på forfatternes hovedbudskap, få overblikk, og det kan bidra til at artiklene blir mer poengterte. På denne måten kan kanskje også overskriftene bli kortere og mer presise. Fra årets bok peker den spennende artikkelen som har fått tittelen «En fødsel på Tysfjord prestegård – den ble begynnelsen på noe langt» mer seg ut. Den kunne kanskje heller ha fristet med «En polarhelt fra Tysfjord?»

Alt i alt: årets bok fra Tysfjord historielag er lærerik og fin.

Kronikkforfatteren er med i Bokmelderlauget som omtaler lokale bøker fra vårt distrikt.

Kommentarer til denne saken