Den store skøyteløperen og olympiamesteren Hjalmar Andersen, «Hjallis», ble en tid etter at idrettskarrieren var over, ansatt som Velferdssekretær for Handelsflåten. Han foretok da ofte reiser til utenlandske havner for å besøke skipene i utenriksflåten. Han satte i gang velferdsarrangementer, og arrangerte friidrettskonkurranser. Mange skip i den norske handelsflåten deltok i disse konkurransene, og hvert år ble årets idrettsskip kåret.

Våren 1969 seilte jeg som overstyrmann på M/S «Jarosa», Anders Jahres rederi, og skipet ankom Houston, Texas, for lossing av biler. Der fikk vi også besøk av Hjalmar Andersen fra Velferdskontoret. På ettermiddagen satte han i gang med friidrettskonkurranse på et kaiområde like ved som Velferden hadde fått leid. Alle om bord hadde det veldig travelt, men vi ordnet det slik at så mange som mulig av besetningsmedlemmene fikk anledning til å delta. Jeg deltok ikke selv, men var nede og så på det hele en stund. Hjallis var i storslag og mannskapet hadde det kjekt.

Om kvelden, etter at konkurransene var vel over hadde jeg en prat med Hjallis, han var godt fornøyd med resultatene fra ”Jarosa”, og jeg benyttet anledningen og inviterte han inn på min lugar for en drink. Hjallis hadde jo lenge tilhørt oss alle sammen i Norges land, (selv var jeg 12 år under OL i Oslo i 1952) og etter at han ble velferdssekretær følte vi sjøfolkene at nå var han spesielt vår. Han var en enestående representant og det var et lykkekast at Velferdskontoret rekrutterte han. Nå var jeg alene sammen med denne helten. Et fint minne fra den tiden jeg seilte.

Iskuber kom i glassene og jeg helte generøst over med min favoritt-whisky ”Johnnie Walker Black Label”. Det var godt å kunne senke skuldrene. Jeg hadde hatt en hektisk dag helt fra jeg gikk på vakt kl.0400 om morgenen, skipet var da enda langt ute i Mexicogulfen. Hjallis hadde stått på med sitt, han hadde arrangert konkurranser på to skip før han kom til oss.

Som vi vet trengte ikke Hjalmar Andersen å ty til Trønderskrøner for at det skulle bli morsomt, han la merke til alt, og det kunne ofte bli en god historie. Jeg husker han fortalte fra Kulestøtkonkurransen hos oss. Det var en av mannskapet som hadde et meget godt støt, Hjallis var begeistret, men 2. kokken vår ropte ”Dødt”. Hjallis var ikke enig og fikk høre ”Dødt” en gang til. ”Det var da voldsomt” sa han til 2.kokken, ”Jeg kunne ikke se noe uregelmessig”. Da fikk han følgende tilbake ganske bestemt: ”Det var dødt, og jeg er autorisert friidrettsdommer”. (han var faktisk det). Så da måtte bare den olympiske mester gi seg. Hjallis lo godt og jeg lo ikke mindre. Det ble en koselig kveld med mye latter.

Hjallis hørte på dialekten at jeg var nordfra og spurte hvor jeg kom fra. ”Jeg er fra Meløy” svarte jeg. Hjallis fulgte opp; ”Ja, jeg er fra Rødøy”. ”Det må jeg vel vite” sa jeg, og så fortalte jeg om da jeg 14 år gammel var med min far med hans reketråler på «Slipen» på Nordværnes, (eller Bø, som vi sa) og mitt første møte med den fargerike slip- og verkstedeieren, og de to driftige sønnene hans. Noe av det første de fortalte var selvfølgelig at de var slektningene til Hjallis, og at det var der Hjallis var født.

Jeg møtte Hjalmar Andersen 10 år senere, i 1979, det var i de ærverdige lokalene til Norges Skipsførerforbund, i Hafrsfjords gate i Oslo. Hjallis skulle holde foredrag og salen var fullsatt av skippere. Hovedtema var selvsagt Hjallis’s eget spennende liv. Vi bare koste oss. Til slutt fortalte han en historie fra sitt møte med kong Haakon etter olympiaden i Oslo i 1952. Kongen spurte han da følgende: ”Hvordan kan det ha seg slik at De Hjalmar Andersen, er så overordentlig sterk i føttene” Da svarte jeg: ”Jo, i mitt yrke så er jeg lastebilsjåfør, og når jeg kjører så sitter jeg ikke på setet, jeg står på pedalene”. ”Den var sk’gu god” svarte kong Haakon, og lo så han ristet. Konge møtte konge. Vi skipperne bare lo så tårene trillet.

Senere fikk Hjallis også tilnavnet ”Kong Glad”. Han gjorde virkelig hele den norske nasjonen stolt, begeistret og glad!

Den 12. mars 2023, er det 100 år siden Hjalmar Andersen ble født. Han minnes!