Oslo tingrett har dømt Laila Bertheussen til ett år og åtte måneder i fengsel for trusler og angrep på demokratiet.

Bertheussen er samboer med tidligere justisminister Tor Mikkel Wara og de fikk sitt hus fotografert i forbindelse med et teaterstykke som også knyttet Wara til norsk rasisme. Hans samboer reagert sterkt på det, og anmeldte blant annet teatergruppen til politiet.

Senere ble det utført hærverk mot samboerparets bolig og bil, som blant annet ble tagget med ordet «rasisist». Det mest alvorlige angrepet skjedde da bilens bensinlokk ble åpnet og en hyssing ned i bensintanken forsøkt påtent.

Etter mange spekulasjoner om hvem som sto bak, kom det som et sjokk da PST innledet etterforskning mot Bertheussen og statsadvokaten etter hver tok ut tiltale mot henne for å stå bak angrepene på både justisminister Wara og statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde, som fikk trusselbrev.

Nå har Oslo tingrett i all hovedsak gitt PST og statsadvokaten rett i deres anklager. Det fantes ingen avgjørende tekniske bevis mot Bertheussen, men en lang rekke indisier som peker i samme retning.

Bertheussen selv hevdet seg helt uskyldig, men retten finner ikke de forklaringer hun har gitt på hvordan dette kunne skje troverdige. Forsvaret har i stor grad hevdet at indisierekken i stor grad skyldes tilfeldigheter, men retten har funnet det for usannsynlig til at det kan hindre en fellende dom.

Dermed dømmer den Laila Bertheussen for å ha vært en trussel mot demokratiet.

Det er nå klart at Bertheussen kommer til å anke dommen, og den er derfor ikke rettskraftig. Det vil si at man skal være forsiktig med å konstatere med hundre prosent sikkerhet at Bertheussen ender opp som dømt for trusler mot demokratiet.

Men Oslo tingretts dom virker meget grundig, og dommen er uansett en stor personlig tragedie for både Bertheussen og hennes familie, inkludert en samboer som var Norges justisminister da angrepene ble gjennomført.

Er dommen korrekt bør den også fungere som en advarsel til andre som vurderer å bruke trusler mot våre politikere eller statsinstitusjoner. Uten sammenligning for øvrig kan vi se hvordan det har utartet i et land som USA den siste tiden. Hensikten helliger ikke midlet, uansett hvor sterkt man mener man har rett.

Det er opp til rettsapparatet å dømme om slikt, enten det dreier seg om et krenkende teaterstykke eller et tapt presidentvalg. Dette er en av grunnsteinene for et rettssamfunn og et demokrati.

Det er dette Bertheussen kan ha truet gjennom sine handlinger. Derfor er en såpass lang dom helt på sin plass, selv om ingen personer kom til skade.