På en hybel i Oslo, i den tidens penderleilighet, formulerte Rolf Hellem De 10 bud for norsk oljepolitikk. Når norsk sokkel nå skal videreutvikles for å møte klimautfordringen, er jernmalmarbeideren og stortingspolitikeren fra Narvik fremdeles en sentral referanse.

Denne uken holdt Stortinget minnestund for Rolf Hellem. Vi er kanskje ikke så gode nordpå til å hedre markante nordlendingers store bidrag i vår nasjons historie. Slaget om Narvik er nettopp et eksempel på det, en stor krigsinnsats av tusenvis av norsk ungdom og allierte styrker, som dessverre er mer kjent ute i verden enn blant den gjengse nordmann. Derfor vil vi skrive noen ord til minne om den nasjonale strategen Rolf Hellem.

Det er 51 år siden Hellem var saksordfører for den første stortingsmeldingen om olje i Industrikomiteen på Stortinget. Han formulerte 10 monumentale forslag til hvordan eventuelle oljefunn utenfor norskekysten skulle forvaltes. De folkevalgte flyttet ikke på et komma av narvikingens forslag under stortingsbehandlingen.

Det skulle være nasjonal styring og kontroll med all virksomheten på norsk sokkel. Nye næringer og et sterkt kompetansemiljø skulle etableres. Hellem fastslo at hensynet til miljøet ikke kunne fravikes, blant annet at gassen fra oljefeltene ikke skulle brennes. Dette har lagt grunnlaget for rørsystemet i Nordsjøen som i dag forsyner Europa med 30-40% av all naturgass som varmer opp boliger, koker mat i husholdninger og forsyner industri på hele kontinentet. Hellem forutså også at oljepolitikken ville få stor betydning i landets utenrikspolitikk. Det ser vi i sin tydeligste form etter Russlands brutale angrep på Ukraina.

Det punktet fra Hellem som er noe mangelfullt fulgt opp, er formuleringen om at «Det velges et aktivitetsmønster nord for 62 breddegrad som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen». Når aktiviteten på norsk sokkel har beveget seg gradvis nordover de siste tiårene, kan ikke det samme sies om den tilhørende landbaserte aktiviteten.

Vi minner om dette i en tid hvor flere av de største nye funnene skjer utenfor nordlandskysten på Helgeland, med manglende vekselvirkninger for Sandnessjøen og Brønnøysund. Og hvor Barentshavet utpeker seg som fremtidens kilde til gassforsyning – og på sikte eksport av helt karbonnøytralt blått hydrogen og ammoniakk. Vi mener at ringvirkningene må merkes lokalt, og kunnskap og industri må utvikles på land i nærheten av der naturressursene faktisk er.

På veien mot at verden skal bli karbonnøytral i 2050 vil flere brønner og tidligere felt bli deponier for CO2. I et anslag fra McKinsey mener man at Norge kan forsyne Europa med 12 % av behovet for energibæreren hydrogen.

I en tid hvor verden skal bli mindre avhengig av oljen, springer nye næringer ut av den rene kraften som vi har rikelig av i nord fra naturens side. Heldigvis har vi også den viktigste ressursen, folk med industrikompetanse. I Narvik håper vi å legge til rette for at nye industriplaner realiseres, enten det er hydrogenbrenselceller, batterifabrikker, grønt stål eller hydrogen som søkes utvikles på kommersielle vilkår.

Som stortingsrepresentanter for energi- og industrifylket Nordland, og vår nordligste landsdel, kjenner vi et tungt ansvar for å føre Rolf Hellems arv videre. Hellem viste oss at politisk klokskap og nasjonal strategisk tenkning ikke må undervurderes, på tross av en medievirkelighet hvor de kjappe, enkle replikker premieres.

Det er vårt alles ansvar å bidra til gode politiske beslutninger i dag som sikrer vekst og velferd for neste generasjoner. Gjennom en fremtidsrettet norsk energi- og industripolitikk kan vi også bidra til at kloden når klimamålene.