Slik beskriver historieprofessor Martin Melosi hvordan framveksten av massebilisme totalt endret utformingen av amerikanske storbyer.

Ordene kunne like godt vært brukt om utviklingen av norske byer. Ikke minst har bilen bidratt til å frata bysentrum dets gamle rolle som sosial og kulturell møteplass.

Vi ser også effekten av dette i en by som Bodø, der debatten om sentrum raskt forfaller til en kritikk av manglende parkeringsmuligheter.

Men selv om bilismen har hatt en grunnleggende innvirkning på byenes utvikling gjøres den alt for ofte til en beleilig syndebukk for alt som er galt i sentrum.

Eller for å siterer en av de sterkeste kritikerne av bilismens innvirkning på byutviklingen, forfatteren og aktivisten Jane Jacobs: «De destruktive effektene av biler er mye mindre en årsak enn et symptom på vår inkompetanse i utbyggingen av byer».

Bilen alene er altså verken en årsak til Bodøs sentrumsproblemer, eller en løsning på dem.

Denne uken har Avisa Nordland prøvd å utvide sentrumsdebatten, med god hjelp fra Trond Amundsen. Han er selv gårdeier i sentrum, og blir provosert av det han kaller «syting og klaging» over parkering og kommunen.

Gårdeierne bør i stedet se på seg selv, sier han: - Det nytter ikke å drive med eiendom som en hobby. Som gårdeier må du gjøre lokalene attraktive og du må bruke penger på dem.

AN har også sett nærmere på påstanden om at sentrum er i ferd med å dø, blant annet ved å se på årsresultater for utvalgte bedrifter i Bodø sentrum de ti siste årene.

Resultatene spriker noe, men lite tyder på at det er blitt særlig verre å drive butikk i sentrum, til tross for at omsetningen på City Nord har økt kraftig.

I en by preget av dårlig vær store deler av året vil det åpenbart være en fordel å ha mange butikker samlet under ett tak. I en tid der mange av oss bruker bilen som håndveske er gratis parkering åpenbart en annen av City Nords fordeler.

Likevel holder altså sentrum relativt godt stand. Mye tyder dessuten på at framtida for Bodø sentrum er lys, om man klarer å styre utviklingen i rett retning.

Det viktigste grepet i en slik utvikling er allerede tatt. I 2014 åpnet bystyret for økt boligbygging i sentrum, etter at byen i mange tiår var forutsatt å kun vokse utover.

Det var helt i tråd med den tids byutviklingsteorier, basert på et klart skille mellom der folk bodde og jobbet.

Disse teoriene oppsto etter utbyggingen av trikk og bybaner mot slutten av 1800-tallet. Det muliggjorde en sanering av slumbeboelsen i sentrum, og bygging av bedre og billigere boliger for folk flest utenfor bykjernen.

Med framveksten av massebilismen skjøt denne utviklingen fart, og kom til å definerer norsk byutvikling fra 1960 og framover.

Det var denne trenden vedtaket fra 2014 brøt. Det åpnet for å øke antall boliger i sentrum fra 500 til 1.500. Det åpnet også for å bygge høyere enn før og det åpnet for flere nye hoteller.

I sum har det økt antall mennesker som til enhver tid befinner seg i Bodø sentrum drastisk. At bilen framover ser ut til å fases ut som en sentral driver av moderne byutvikling vil bare forsterke denne sentraliseringsprosessen.

Som Trond Amundsen helt korrekt påpeker gir det helt nye muligheter for aktiviteter og omsetning også.

Den nye sentrumsdebatten blør derfor handle om hva som må gjøres for å utnytte de mulighetene. Fra gårdeierne, fra de næringsdrivende, fra kulturlivet, fra kommune og fra oss som bor i sentrum.

Det er nå vi har sjansen, og bruker vi den riktig vil kanskje en professor om 100 år kunne skrive at slik en plog bryter jorda snudde fraværet av bilen om på byene våre.

Men det forutsetter at det er vi som styrer plogen - og bilen - ikke den som styrer oss.