En kostbar og ikke bærekraftig distriktspolitikk

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den distriktspolitikken som først og fremst Senterpartiet står for er ikke bærekraftig nasjonaløkonomiske og er samtidig klimafiendtlig. Gjennom en nasjonalromantisk forherligelse av distriktene og forsterket motstand om makteliten i Oslo har Slagsvold Vedum forført og forfører det norske folket. Det er likheter med den argumentasjonen som førte Trump inn i Det hvite hus i 2016. Motstand mot makteliten i Washington.

En oljesvekket norsk økonomi kan ikke bære den store og urimelige ressursbruken til å opprettholde dagens offentlige tjenesteytelser på enhver øy, avkrok eller forgubbet småsted. Sammen med økte skatter til klimaskiftet er dette ufornuftig og uforsvarlig bruk av våre skattepenger. I distriktspolitikkens navn forventes og kreves det gode og rassikre veier tilgjengelig hele året, pålitelig kraftforsyning, vann og avløp, gode ferge og båtforbindelse hele døgnet, barnehager, skoler, helsetjenester, teknisk tjeneste, brann og ambulanse med mer. Videre forventer innbyggerne kulturtilbud, kafeer og shopping sentre. Allerede nå må enkelte avsidesliggende små kommuner betale ekstra for nødvendig kompetanse. Kostnadene pr innbygger blir urimelig store. Og er det riktig at storsamfunnet skal bære denne unødige kostnaden? De små kommunene, mange med svak økonomi, må i stadig større grad kjøpe flere og flere tjenester i storkommunene. En utarming av de fattige kommunene, men et bidra til arbeidsplasser og vekst i de store og ressurssterke. Kort sagt har ikke Norge økonomi til å opprettholde lokalsamfunn uten eget bærekraftig næringsgrunnlag.

I klimasammenheng er dette også en forkastelig samfunnsutvikling. Opprettholdelsen av småsamfunn krever unødvendige store ressurser. Ressurser som ofte er mangelvare og samtidig forurensende. Det brukes unødvendig mye råstoff til å produsere og drifte forurensende tog, unødig mange biler, busser, lastebiler og ferger. Globalt bruker vi mer av de fornybare ressursene på et år enn det jorda produserer i det samme året. Verden er allerede på etterskudd. Og som et meget rikt og velstående land forsyner vi oss grovt av disse ressursene som er mangelvare i store deler av verden og gjør den dermed mer sårbar. Slikt sett tilhører vi «de verste rovdyrene» i verden. Nå vil vi, en nasjon på vel 5 millioner mennesker, ikke utgjøre noen nevneverdig forskjell i verdens overforforbruk eller forurensning. Og vi bestemmer heller ikke om «vår luft og vårt hav» skal være rent eller forurenset. I tillegg er vi motvillig til å være med og bære byrder knyttet til flere internasjonale organisasjoner der avgjørelsene om vår og verdens framtid avgjøres. Da distriktspolitikken vil være en sentral del i Norges omstilling er løsningen naturligvis fortsatt sentralisering – en raskere og mer strukturert sentralisering.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken