Organisasjonsfriheten vi har i Norge gjelder også for personer som har valgt politi som yrke. Det er alvorlig at Avisa Nordland (AN) ber om innsyn i lister kun for å offentliggjøre politifolksmedlemskap i en forening og at de deretter roses for å ha meldt seg ut.

AN, ved journalist Stein Sneve, argumenterer for at det problematisk for politifolk å være medlem i Norsk narkotikapolitiforening og skriver at politiet aldri kan ha en agenda eller bruke metoder som går på tvers av flertallets vilje. Norsk narkotikapolitiforening står ikke for noe annet enn det det er politisk flertall for i Norge og vårt standpunkt i forbindelse med Solberg- regjeringens forslag til rusreform ble delt med svært mange andre organisasjoner og etater. I tillegg ble forslaget stemt ned i både denne og forrige Stortingsperiode.

Det er vanskelig å forstå hvordan politifolk skulle forvirres i sin tjeneste eller ledelse av et medlemskap i en forening som verken står for noe ruspolitisk kontroversielt eller noe som går på tvers av flertallets vilje. Organisasjonsfriheten skal uansett beskytte de politifolk som ønsker en mer liberal ruspolitikk enn det vi har i dag. De skal heller ikke henges ut for sine medlemskap, som at det er problematisk i forhold til hvordan de utfører sin tjeneste i politiet.

Stadig flere tar til orde for at både Riksadvokaten og Høyesterett har gått for langt i sine beslutninger.

I forhold til det som har kommet fra Høyesterett og Riksadvokaten den siste tiden har foreningen forsøkt å belyse allerede synlige konsekvenser og at det må avklares politisk hvilken rolle politiet skal ha i det avdekkende og forebyggende narkotikaarbeidet. Som alle andre vil vi som forening forholde oss til det som blir besluttet av lovgiver, men vi forbeholder oss retten til å komme med innspill i debatten. Vi skrev en kronikk i Politiforum for få dager siden som forklarer vårt syn på dette, https://www.politiforum.no/kronikk-norsk-narkotikapolitiforening-rusreformen/politiets-rolle-i-en-helhetlig-ruspolitikk/226659.

Det finnes en lang rekke private politiforeninger i Norge, også hvis man ser bort fra fagforeningene. Felles for disse organisasjonene er et brennende frivillig engasjement for et spesifikt fagfelt og for samfunnet vi lever i. Norge er heldige som har en politietat som består av samfunnsbevisste og engasjerte ansatte, og ikke bare passive lønnsmottakere. Frivilligheten er en av hjørnesteinene i det norske fellesskapet og meningsmangfoldet har en verdi i seg selv.

AN synes å argumentere for at offentlig ansatte ikke bør være engasjert i organisasjoner som har meninger om personens arbeidsområde. Dette er en helt uforståelig påstand, og ville ført til at ingen offentlige ansatte kunne være medlemmer av politiske partier. Politiske partier har som kjent programmer som omfatter alle aspekter ved samfunnet og det må være plass til alle.