Gå til sidens hovedinnhold

En grimm farse

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Hans» og «Grete» kommer 2 mars med sin 'anonyme' og grimme marxistiske farse - i frykt for usaklige angrep fra motdebattanter - for å 'ta mannen istedenfor ballen'. Trasig er det uansett at både «Hans» og «Grete» har blitt sjelelig numne av en så viktig debatt som debatten om ytringsfrihet er. Hvorvidt «Hans» og «Grete» har fulgt med og studert alle henvisningene (som ikke bare er «digitale lenkjer» eller «påstander» men faktadokumentasjoner og litteratur) gjennom hele debatten, er selvfølgelig en annen sak.

Det finnes heldigvis debattanter - som beviser og dokumenterer sine påstander - og som både Rundmo, Frysjøenden, Brygfjell, Smines og Wiksaas hamrer heroisk og fryktløst på UTEN å imøtegå deres dokumentasjoner (som tydeligvis for dem og mange andre har blitt en vane i enhver debatt i Avisa Nordland) med noe annet enn politiske synsinger og «injurierande påstandar om påverknad til tragiske hendingar» (minner om at det var Rundmo som 14 februar nevnte 22 juli-terroren).

Rundmo prøvde å få debatten om Midtøsten-konflikten (som denne gangen startet 23 november i 2020) til å handle om en trussel mot ytringsfriheten. I debatten om Midtøsten-konflikten har det vært viktig for Rundmo å prøve å få kneblet ytringsfriheten til alle motstandere av terrororganisasjonen Hamas for å fordømme Israel og jødene som ennå ikke har gitt opp - på tross av sterke advarsler fra hele verden (med forfølgelser, jihad-motiverte terroraksjoner og bestialske knivdrap, periodisk utvisning fra mange land, til det største og mest brutale overgrep av alle - Holocaust) - å bosette seg i og forsvare sitt folkerettslige tildelte land.

En stor takk må rettes til Avisa Nordlands Kongelige vitenskapsmann Rundmo! En stor takk skal også Avisa Nordland ha som har fulgt opp debatten på en eksemplarisk og fremragende måte! Jeg må også få takke Rundmo for at han også fikk snudd Trump-debatten til å bli en debatt om ytringsfrihet der Rundmo attpåtil gjorde en heroisk innsats for å få folk til å tro at ytringsfriheten, slik man finner den innenfor rammene av norsk lov, er fundamentalistisk - dette på tross av at han har vegret seg for å vise til sine fine titler. Andre igjen prøvde like heroisk å få Trump-debatten til å handle om fascisme. Man må tydeligvis være utdannet psykolog for å få kapitalisme til å handle om fascisme.

Uten Rundmo hadde man antageligvis ikke fått til noen debatt om ytringsfrihet, og i alle fall ingen debatt om ytringsfrihet innenfor rammene av norsk lov! Så nok en gang takk til den Kongelige vitenskapsmann Rundmo for sitt iherdige arbeid. Når han også oppfordrer avisen til å sensurere bort kommentarer fra kommentarfeltene, så bør jo Rundmos fine yrkestitler komme opp og frem - akkurat slik som den røde fane.

Man kan få en mistanke om at det er en stor begrepsforvirring (i tillegg til et marxistisk syn på både ytringsfrihet og Israels rettigheter under internasjonal lov) som er årsaken til at artikkelforfatterne velger å opptre med dekknavn.

Om det er artikkelforfatternes mangel på folkeskikk, deres frykt for å si (og samtidig stå for) det de mener, eller om det er deres vegring for en redelig debatt der man imøtegår synspunkter med dokumentasjon (og ikke bare politiske følelser og meninger) som er årsaken til at artikkelforfatterne opptrer med dekknavn vites ikke. Kanskje de har erfaring fra Akp - Ml og Rødt? Uansett så er det slettes ikke feigt å stå opp for ytringsfrihet slik den hjemles i norsk lov selv om enkelte ikke tør å debattere temaet på et intellektuelt redelig vis. Det er tvert imot et tegn på respekt overfor våre forfedre som kjempet for den ytringsfriheten artikkelforfatterne i dag antageligvis også kan nyte godt av selv om de tydeligvis har blitt sjelelig numne.

Og jeg kan godt forstå at man i debatter kan bli sjelelig numne; I kunnskapsbaserte debatter fordres det at man har kunnskap om temaet som debatteres. Da nytter det lite med med et konstruert utgangspunkt. Og det nytter heller ikke å gjemme seg bak en hel mengde bok-titler og latinske sentenser. Like lite hjelper det med erfaringsbaserte og pedagogiske «debatt-teknikker». Man kan jo selvfølgelig prøve å gi et inntrykk av at man er seriøs ved å si at man ikke bruker «internætt» som bevis for sine påstander - spesielt når man anbefaler andre å lete etter informasjon på Google. Hvordan man da også får til å publisere leserbrev på nettsidene til Avisa Nordland og å kommentere i kommentarfeltene, vil nok være et mysterium for mange. Når de fleste motdebattanter i tillegg er akademikere, psykologer og andre faktaresistente kverulanter så blir det vanskelig å få til noen ærlig og intellektuelt redelig debatt. Og når man i tillegg ikke vet hvilken betydning ulike begreper har og som man trenger å forstå betydningen av for å kunne få til en ordentlig debatt basert på kunnskap (og ikke bare på erfaringsbaserte og pedagogiske «debatt-teknikker» blandet sammen med et konstruert utgangspunkt), så blir farsen komplett!

Norsk lov inneholder alle garantier for en saklig, rettferdig og lettforståelig forvaltning av ytringsfriheten. Det å prøve å få folk til å tro at ytringsfrihet innenfor rammene av norsk lov er fundamentalistisk, er derimot ikke annet enn et tilslørt forsøk på å begrense det demokratiske og det umistelig godet som ytringsfriheten er!

For videre studier så anbefales følgende litteratur:

Drømmen om det fullkomne samfunn, Øystein Sørensen

Det norske demokratiet og dets fiender - 1918-2018, Øystein Sørensen og Nik. Brandal

Tyranni, Hanne Nabintu Herland

Svindlere, svermere og sjarlataner, Roger Scruton

Taushetens tyranni, Flemming Rose

The Silencing - How the left is killing free speech, Kirsten Powers

Politi i krise - Spillet om norsk politi etter 22. juli 2011, Stig O. Johannessen

Prosessen mot Israel - Hvordan folkeretten misbrukes for å delegitimere Israel, M de Blois og A. Tucker

Kommentarer til denne saken