Det er det minst norske av våre fylker, men også det mest norske av dem. Nå er det på randen av utslettelse: Blir resultatet av tirsdagens folkeavstemning at Alta blir en del av Troms fylke er det knapt noen finnmarkinger igjen.

Vel, fullt så ille er det nok ikke og Finnmarks problemer blir ikke borte selv om de skulle få beholde sin største by og fremste vekstmotor.

Fylket blir uansett Norges minste og fraflyttingen vil fortsette og øke om ikke storsamfunnet tar adskillig mer drastiske grep enn til nå.

Paradoksalt nok kan krigen i Ukraina gi nettopp det resultatet. Paradoksalt fordi ingen norsk region har tapt mer på denne krigen enn Finnmark, og da særlig grensestrøkene helt i øst.

Flere av hjørnesteinsbedriftene i Kirkenes har store deler av sin aktivitet i Russland, og byen kan tape opp til 500 arbeidsplasser på grunn av de nye sanksjonene. Det er 10 prosent av det totale antall sysselsatte.

Dette kommer på toppen av et allerede akselererende fall i folketallet. I 2021 vippet innbyggertallet i Sør-Varanger, der Kirkenes er kommunesenter, for første gang på lenge under 10.000.

500 tapte arbeidsplasser vil sette fart i nedgangen og bidra til å avfolke et sentralt strategisk område for vår nasjon.

"Det er i nord Norge møter Russland" sa statsminister Jonas Gahr Støre i sin store nordområdetale i begynnelsen av februar. Derav betydningen av å holde folketallet oppe, noe som ikke er blitt mindre viktig etter invasjonen av Ukraina.

Og ingen steder møter Norge Russland mer direkte enn i Finnmark, Sør-Varanger og Kirkenes.

Mandag besøkte da også statsministeren Kirkenes, der han deltok på et stort folkemøte.

Der var tilbakemeldingen krystallklar: det trengs mye mer drastiske tiltak enn før for å gjøre det attraktivt å bo så langt nord og så nær Russland.

Blant forslagene var: Svalbard-skatt, boplikt for Forsvaret og slutt på skattefordeler for ukependling.

Det med ukependling er noe som angår hele Nord-Norge. Som professor i statsvitenskap Kjell Arne Røvik har påpekt er hele landsdelen i ferd med å havne i en slags nordsjø-turnus.

Det vil si at folk bor fast utenfor landsdelen, for så å pendle hit på kortere eller lengre arbeidsøkter.

Stadig flere aktører benytter seg av denne type "rekruttering"; Forsvaret, helsevesenet samt et voksende antall private selskaper. Det frarøver landsdelen både skatteinntekter og bosetting.

Og det er ifølge Røvik en hovedforklaring på at Nord-Norge for første gang i historien ikke makter å omskape en sterk og langvarig økonomisk høykonjunktur til befolkningsøkning.

Røvik har et meget viktig poeng, og statsminister Støre sier til VG at en annen regulering av ukependlingen - både i forhold til fradragsregler og fravær av arbeidsgiveravgift - er noe regjeringen vil se på.

Det bør den absolutt gjøre, ikke bare i forhold til Kirkenes, men hele Nord-Norge. Det er absurd at pendlere skal ha like store fordeler av å jobbe i Nord-Norge, som de som bor her fast og bidrar til lokalsamfunnet.

Når det gjelder Kirkenes og Finnmark mer spesifikt er det et annet virkemiddel man bør se først på; innføring av Svalbardskatt.

Som tidligere ordfører i Sør-Varanger Rune Rafaelsen (Ap) sier til VG: – Jeg mener at Sør-Varanger av sikkerhetspolitiske grunner bør få Svalbard-skatt. Det hadde vært en stimuli.

Jonas Gahr Støre påpeker i sitt svar at folk i Finnmark allerede har lavere skatt enn andre, men han lover også å se på dette virkemidlet. Det bør han gjøre raskt, for det haster.

Merkelig nok kan et ja til Troms i Alta denne tirsdagen gjøre et slikt grep lettere. Det Rest-Finnmark som da blir igjen kan ikke klare seg som ordinært fylke, og staten går glipp av færre skattekroner om Altas 15.000 innbyggere ikke omfattes av Svalbard-skatten.

Jeg bodde i Finnmark hele 1990-tallet, og opplevde på nært hold den voldsomme optimismen da grensa til Russland ble åpnet. Jeg lærte meg å sette enorm pris på både Finnmark og finnmarkingene.

Derfor er jeg nok litt forutinntatt i denne saken, men uten et livskraftig Finnmark er ikke Norge lenger det Norge vi kjenner.

Vi blir et fattigere land, kulturelt og sosialt. Og vi blir et utryggere land.

En grenseregion mot Russland der Forsvaret og PST er eneste norske representasjon er knapt verdt på forsvare. Og en åpen invitasjon til en aggressiv nabo i øst.

Så vi er alle tjent med å hjelpe Finnmark til å hjelpe seg selv.

For Finnmark er primært stedet der Norge begynner, om ikke vi bevisst velger å gjøre det til stedet der Norge slutter.