På kontoret mitt i på bispedømmekontoret i Bodø har jeg et fat med en inskripsjon med et vers fra Bibelen. Verset er hentet fra Jakobs brev i Det nye testamentet og det står: «Mine søsken! Dere kan ikke tro på den Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk».

Nå er det ikke god teologi å plukke ut enkeltsitater fra Bibelen og bygge sine synspunkter på det. Når Bibelen skal fortolkes er det nødvendig å se tekstene i sammenheng, se etter hva som er essensen i dem. Man må lese dem i lys av den tid de ble skrevet og den tid vi leser dem i. Dette avsnittet fra Jakobs brev korresponderer godt med alt det Jesus stod for og hører til sentrum i den kristne tro.

I adventstiden venter vi på et barn som ble født. Allerede Jesu fødsel forteller om hva dette barnet vil med verden: han ble født utenfor det etablerte samfunn, han opplevde å bli flyktning rett etter sin fødsel, han vokste opp i et tømmermannshjem, han eide aldri noe, han oppvurderte de fattige, de fremmede, de syke, kvinner og barn. Hele hans virksomhet var preget av at han ikke gjorde forskjell på folk.

Budskapet hans var ikke bare til innvortes bruk, det fikk fra første stund konsekvenser for samfunnet.

Denne adventstiden har Den norske kirke igjen blitt beskyldt for å være politisk. Jeg tror ikke det er mulig for en kirke som vil leve etter Jesu ord å ikke være politisk. Kirken skal ikke være partipolitisk, ikke foreskrive hvordan de ulike politiske utfordringene skal løses, men kirken må alltid trekke konsekvenser av hvordan vi skal bygge vårt samfunn for at «vi ikke skal gjøre forskjell på folk».

Når kirken uttaler seg om klimaspørsmål er det fordi vi har et ansvar for å ta vare på denne kloden slik at alle mennesker skal kunne ha gode liv. Da kan man ikke tie om at klimaendringene fører til vanskelige levekår for mennesker på den andre siden av kloden. Kirken er global – alle mennesker på jorda innbefattes av det oppdrag kirken har i verden.

Koronapandemien har vist oss tydelig at verden er én, det som skjer på den andre siden av jordkloden påvirker oss. Vi vet det egentlig fra før. Alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland så treffende sa det.

Kristen tro har helt fra Jesu fødsel forkynt budskapet om alle menneskers likeverd, og at evangeliet har global rekkevidde. Englene på Betlehemsmarken sa: Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. Her er alle med, det er ingen forskjell. Det er denne globale totale likeverdstanken som må gjennomstrømmet alt kirken er og gjør. Mon tro ikke hele samfunnet har bruk for dette radikale budskapet?

Det siste året er det blitt enda tydeligere hvor stor forskjell det er på folk, hvor ulike vilkår vi lever under. UNICEFs tall viser at 100 millioner barn har havnet i fattigdom pga pandemien. Det vil si at flere barn ikke kan gå på skole, flere er utsatt for barneekteskap, mange dør. Gapet mellom fattig og rik har økt – i verden, men også i vårt eget land.

Med disse store oppgavene trenger vi adventstidas lys og håp. Her nord merker vi det fysisk når advent og jul lyser opp i mørketida. Nå skinner det av lys, i form av juletrær, lyslenker og dekorasjoner, men mest i form av alt det gode mennesker gjør for hverandre.

Vi kan møte de store utfordringene i verden på flere måter, skyve dem bort og tro at de ikke angår oss. Det går ikke i lengden, det vet vi. Vi kan blir deprimerte og ikke se noe håp – noen barn og unge beskriver det slik. Eller vi kan lete etter inspirasjonen som gir oss mot til fortsatt innsats.

Mange finner det i politisk engasjement, jeg berømmer virkelig de som påtar seg politisk ansvar. Noen finner inspirasjon i sosialt arbeid, gjøre noe for lokalmiljøet, skape fellesskap. Andre igjen gjør det ved å spre glede gjennom kunst og kultur. I kirken henter vi inspirasjon fra budskapet om barnet som ble født i stallen.

Trygve Hoff sier dette så fint: «Dagen er borte og natte e stor Men i mørketidslandet skal høres et ord Om sol som skal snu så det bæres mot dag Om folk som skal samles til helg og til lag På veien til Betlehem bær ho Maria Et lys, et lys, et lys imot mørketida,»

Velsignet jul!