Gå til sidens hovedinnhold

En bønn fra breddeidretten: Avskaff diktaturet og gjeninnfør demokratiet og lokalt sjølstyre snarest!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære Erna, Bent, Abid, Espen og alle dere andre i regjering, Helsedirektoratet og FHI

2021 skulle bli året hvor man gradvis tok livet tilbake og i takt med pågående vaksinering, se at nasjonale tiltak gradvis ble lempet på. Så skjedde ikke. I takt med virusets mutasjoner, som ikke er uvanlig, settes livet ytterligere en gang på vent. Nasjonale tiltak, til dels ganske inngripende – forsterkes og videreføres. For noen, med lokale periodevise strengere tiltak. I takt med dette, ser vi en gryende misnøye fra lokaldemokratiet mot regjeringen.

Norge er et langstrakt land, med svært store naturgitte forskjeller, ikke minst i forhold til befolkningstetthet og topografi. Avstanden fra Oslo til Kirkenes er 242 mil med bil, forutsatt at vi kjører gjennom Norge. Dette tilsvarer omtrent avstanden fra Oslo til Roma som er 252 mil. Vi har pr. 25 januar 2021–16 kommuner uten smittetilfeller og 102 kommuner med mindre enn 10 smittetilfeller på ett år!

Disse 118 kommunene har, i sosialdemokratiets ånd og forstand, måtte innrette seg på samme måte, som for områder med periodevis stort smittepress. Innledningsvis var dette svært forståelig, gitt den manglende kunnskap om viruset, dets utbredelse, smittsomhet og dødelighet i befolkningen. Året som snart har gått, har gitt oss god erfaring takket være sentrale og lokale myndigheter.

Mer lokal styring

Til tross for denne kunnskapen, videreføres nasjonale tiltak «rund baut» og må etterleves i Røyrvik, Røst, Værøy, Kåfjord med flere, på lik linje med Oslo. Årsaksforklaringen er at det er summen av tiltak og ikke det enkelte i seg selv, som gir en samlet effekt. Fra et matematisk ståsted er det dog grunn til å påpeke at 0+0 fortsatt er 0? Hvis vi kan enes om svaret, er det i mine og mange andres øyne uforklarlig hvorfor nasjonale sterkt inngripende tiltak videreføres. Jeg gir min uforbeholdne støtte til de lokale myndigheter, som i større og større omfang, ber om mer lokal styring, selvsagt med støtte fra sentrale myndigheter og FFI, der det er nødvendig og hvor man trenger koordinering på tvers av kommuner som i Oslo-området i skrivende stund.

Som en frivillig og ulønnet aktør i et av Nord-Norges største idrettslag, retter jeg herved en bønn til regjeringen om en tillempning på krav, som omformuleres til råd, der det skal forstås slik at den enkelte kommune alene og i samspill med nærliggende kommuner, beslutter lokale tiltak. Jeg opplever gjennom idretten en tretthet, gryende mistro og mangel på forståelse som jeg er redd vil gi store konsekvenser på lang sikt.

Kan dra på restaurant, men ikke trene

Jeg skal ikke veie ulike ting opp mot hverandre, men hvordan skal man forklare idrettsfolk at vi samlet kan dra på restaurant for sosial trening og moro. Vi kan dra på gruppetrening på Stamina, men vi kan ikke ha organisert trening, innenfor koronareglene (avstand, sykdom, renhold med mer), i idrettshallen som har 10 x større areal og sikkert like mange ganger bedre utluftning. Svaret gir seg selv.

Erna snakker om nasjonal dugnad. Jeg minner om at dugnad er kjent som et ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet, eller en enkeltperson. Tidsaspektet er normalt kort, men med en god gevinst. Hvilken gevinst har en smittefri kommune av nasjonale nedstengninger?

Frafallet doblet

Jeg er ikke redd for mitt idrettslag, vi kommer til å «stå han av», mye på grunn av vår størrelse. Men hva med mange av de mindre idrettslagene, gjerne representert i de små kommunene nevnt tidligere? I den gruppen jeg representerer: fotball herrer (junior- og seniorspillere), har vi siste året opplevd et urovekkende frafall. Normalt skjer disse frafallene i form av videre skolegang utenfor vår by, militærtjeneste, jobb, skole eller familierelaterte forhold. Fra mars 2020 og fram til i dag, opplever vi at dette frafallet er mer enn fordoblet!

18 spillere tilhørende junior- og seniorgruppen sluttet i perioden mars-august 2020 12 spillere fra samme gruppe har sluttet i perioden august 2020 til 25 januar 2021 Totalt 30 spillere på ca. 10 måneder ! Dette er mer enn en dobling i «normalt» frafall og tilsvarer mer enn et–1–fotballag.

Bekymringsfullt er det å se at mange av dem som slutter har det tungt. Spillere som flyttet til Bodø i høst, har avsluttet studiene og returnert hjem til gutterommet. Vi har spillere som har sluttet grunnet tap av all motivasjon, både for skole og idrett. Disse er jeg oppriktig bekymret for. Andre har bare sluttet uten å fortelle oss bakgrunnen, noe vi aldri har opplevd før. Idretten er så mye mer enn bare sport. Det handler om mestringsfølelse, sosialisering, integrering, lagfølelse, samspill, helse og mye annet. Verdier, erfaringer og kunnskap som gjør hverdagen lettere å takle for alle.

Så, Erna, Bent, Abid og Espen:

Dere kan ikke neglisjere breddeidretten lenger. Konsekvensene vil bli for store, fysisk som psykisk. Slipp til lokaldemokratiet og den enkelte kommune. Stol på at de er i stand til å ta de beste lokale beslutningene. Oslo er ikke lik Roma, like lite som Kirkenes er lik Oslo. Vær trygg på at innbyggerne kommer til å ta 100 % ansvar når det er påkrevd. Fortsetter en nasjonal nedstengingen av breddeidretten som snart har vart i 1 år, er jeg redd det samme ikke vil være tilfelle lenger. Det fysiske og psykiske etterspillet vil kunne skape store ringvirkninger i årene som kommer, med tilsvarende belastning på helsevesenet. Vi har pr i dag ca. 100 + innlagte på Norske sykehus med korona relatert sykdom. Jeg håper å ta feil, men frykter at dette tallet blir langt større for årene som kommer, men da i form av psykososiale forhold som må håndteres av lokale kommuner, skole, helsevesen med mer, samt andre helsemessige forhold.

En bønn til slutt:

Det nasjonale tiltaket om full stans i breddeidretten i snart 1 år, må opphøre snarest. Det finnes tilnærmet ingen dokumentasjon på at disse aktivitetene er årsaken til smittespredning lokalt og eller nasjonalt. Det er helt andre forhold som er hovedårsaken! Som eksempel kan det nevnes at Nordland Fotballkrets arrangerte flere tusen fotballkamper for barn- og ungdom under 20 år i perioden august–oktober. I tillegg har alle disse trent med fullkontakt i et antall som er større enn kamper, uten dokumentert smittespredning!

Gi oss en felles dato for oppstart med kontakttrening snarest og la den enkelte kommune vurdere, basert på de lokale forholdene og eventuelle sporadiske eller vedvarende utbrudd. Oppstart bør ikke være en dag senere enn 15. februar!

Kommentarer til denne saken