Gå til sidens hovedinnhold

Elevene først!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rekk opp hånda de som mener det er en god idé å lose studenter inn til «næruniversitetet»! Ingen? Nei, vi tenkte oss det. Men når det handler om ungdom og videregående skole, mener de rødgrønne partiene at overstyring er veien å gå. Venstre vil at elevene skal ha frihet til å ta valg som gjelder deres egen framtid. Derfor innfører vi fritt skolevalg i hele landet.

Hvilken videregående skole du søker på, er et viktig og definerende livsvalg når du er 16 år. Kanskje ønsker du deg til en skole med et annet fagtilbud og andre programfag enn hva den nærmeste skolen tilbyr. Kanskje drar utferdstrangen i deg og du ønsker du deg til et nytt miljø; kanskje har du gode grunner til å ønske deg bort fra det du står i.

Venstre har tillit til ungdommen. Vi mener det er feil at fylkespolitikerne, på grunn av rødgrønn trang til tvang, skal ha full råderett over hvilken skole elevene skal gå på. Vi har tillit til at folk som har passert både livssynslavalder og helselavalder, som må betale skatt om de tjener nok og som kan føre motoriserte kjøretøy, også bør ha innflytelse på hvilken videregående skole de skal gå på.

De rødgrønne mener at nærskoleprinsippet, der elever får skoleplass ut fra bostedsadresse, er ei bedre løsning enn fritt skolevalg med karakterbasert opptak.

Ingen systemer er perfekte. Men gitt at alle elever får sin rett til tilpassa opplæring oppfylt og får utnytta sitt potensial, er karakterer det mest objektive vurderingsgrunnlaget vi har. Er det mer rettferdig at foreldrenes bostedsadresse eller postnummer bestemmer hvilken skole elevene skal gå på? Det gir verken innflytelse på eget liv eller mulighet for sosial mobilitet for halvvoksne mennesker. Å kunne gjøre egne valg er viktig for motivasjonen.

Det er brei politisk enighet om at det er viktig å beholde skoler i et helt fylke, og derfor har regjeringa lagt fram en balansert modell. Reglene innebærer at det enten må være fritt skolevalg i hele fylket, eller fritt skolevalg innafor maks seks fastsatte inntaksområder i fylket. Det er også brei politisk enighet om at de utdanningsmulighetene fylkeskommunene tilbyr elevene, må balansere mellom samfunnets behov og elevenes ønsker. Regjeringas modell for fritt skolevalg og økt innflytelse over eget liv for elevene betyr ikke at fylkeskommunene nå må opprette nye tilbud bare for å tekkes markedskreftene.

Ap, Sp og SV sin motstand mot fritt skolevalg er bløff og dobbeltkommunikasjon. Regjeringas forslag er så lik modellen som flere (rødgrønt styrte) fylker praktiserer og som enda flere fylker inntil nylig praktiserte, at protesten mest er storm i et politisk vannglass. Nordland er et godt eksempel på dette, her ble inntaksområder innført for flere år siden. Det er noen som går på ideologisk autopilot når rødgrønne politikere sier at fylkene må få bestemme sjøl og at regjeringa må slutte med «markedsstyrt skolepolitikk». Det fins rødgrønt styrte fylker som har fritt skolevalg og karakterbasert opptak i hele fylket.

Det går for øvrig ikke an å se opptakssystemet løsrevet fra andre sider ved skolepolitikken. Fullføringsreformen, den største reformen i videregående opplæring på snart tretti år, griper tak i seriøse utfordringer, og er noe vi i Venstre og regjeringa med god grunn er stolte av! Idag fungerer det slik at elever kan stå der uten å ha fullført, men uten rett til mer opplæring; de har «brukt opp» retten sin. Bærebjelken i fullføringsreformen er retten til opplæring til du har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Reformen gir flere muligheter til å ta vitnemål eller fagbrev, og det blir ikke avgjørende om du velger feil; det går an å få en ny sjanse. Videre er plikt til samarbeid om overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring, tettere oppfølging av elever som står i fare for å stryke, tettere oppfølging av fravær og bedre tilrettelegging for voksne elever noe av det gullet som ligger i fullføringsreformen.

Fullføringsreformen sammen med fortsatt satsing på etter- og videreutdanning for lærere og elevers frihet til å velge blant flere videregående skoler er et kinderegg av gode utdanningspolitiske grep!

Kommentarer til denne saken