Uenighet om produksjonen av elektrisk strøm, er på tapetet, og kveruleringen er merkbar. En oversikt kan imidlertid gis, som følger:

  • Alle store installasjoner er energikrevende, for intet produkt som framstilles industrielt «er blitt til» ved et trylleslag eller på en bønn. Ved en fabrikasjon av en maskin til bruk for samfunnet, gjelder det å finne materialer og produksjonsmetoder som forurenser (skader) minst, men som ved bruk gir mest mulig effekt; en lykkeligvis kombinasjon som det ofte er umulig å oppnå. Helt siden industrialiseringens spede begynnelse, ultimo 1700- og primo 1800-tallet, har fossile energikilder vært brukt, og blir det fremdeles, men alternativer er kommet. Vann og vind er av de eldste, men deres første oppgave var ikke å produsere elektrisk strøm. Allerede i oldtiden lot man vanntrykk drive møller av ymse slag, og vindmøller var viktige til å pumpe vann med, samt til å dra steiner for kornmaling. Endog til å drive heisanordninger på byggeplasser, ble de brukt.
  • I dag erkjenner man at den omfattende bruken av fossile kraftkilder ikke bare forurenser atmosfære og vann, men har skadet kloden med klimaendring via gassutslipp fra industrien og trafikken på land, i luft og til vanns (havet). Konsekvensene er mer enn merkbare; de er til dels katastrofale, for de bringer ødeleggelser og død i stadig større omfang. Forskere har pekt på alt dette, men de fører en daglig strid med industrieiere og deres seloter. Ikke desto mindre er det under stadig utvikling alternative løsninger på dette problemet, og etterhvert vil det demre for industriens mektige eiere og ledere at fossil-bruken må forlates.
  • Alternative maskiner for produksjon av elektrisk strøm er for lengst oppfunnet, og forbedringen av disse er de rette menn opptatt av. Vindmøller er nevnt. Problemet med vindstille, løses via batterier, og et eksempel er det finske vindkraftverket TuuliWatti Oy som bygger et batteri (subsidiefritt), og som regnes blant de sterkeste i sitt slag innen megawatt-klassen. En relativt ny «bror» av systemet finnes som en undersjøisk vannmølle (drives av tidevannet), produsert av britiske Marine Current Turbines Ltd, og betraktes som en viktig faktor på gebetet. Det samme kan sies om de eldre (nu forbedrede) bølgekraftverkene. Det første norske verket av denne type, ble ingen suksess her «tilvanns», da kraftverket ble smadret under orkan, og ble ikke senere restaurert (norsk inhabilitet!). Derimot finnes bølgekraftverk andre steder på kloden, som ved Smögen på den svenske vestkysten, og det berømte verket ved Agucadoura i Portugal. For små og større husholdninger, har det lenge vært sjøvannsvarmepumper, og senere er det utviklet svære pumper også for industrien, bygd på det samme prinsippet. At også solenergianlegg er blitt en suksess, bør nevnes, og Australia leder med verdens største solcelle-tårn. Kortere sagt: Det finnes alternativer til fossil-kraft, og disse bør bli brukt!