Du har garantert sett dem. Svære, tunge sparkesykler henslengt på et tilfeldig fortau, eller linet opp utenfor en av Bodøs forsamlingssteder. El-sparkesyklene har skapt debatt i hele landet etter at de har gjort sitt inntog, nå også i fylkeshovedstaden i Nordland. Og la det bare være klinkende klart fra mitt hold: Det må bort! Vi kan ikke ha det. La meg være så konkret som mulig:

1: Det er direkte farlig for medtrafikanter at sparkesyklene bare kan overlates til seg selv hvor som helst. Her er det brukeren selv som etterlater seg sykkelen etter endt bruk – det er ingen andre enn vedkommendes sunne fornuft som styrer. Det betyr at drogene på 10–20 kilo kan stå midt på et fortau eller sykkelvei, like etter en sving, gjerne også i en nedoverbakke. Noen ganger er de etterlatt så idiotisk at det vitner mest om sabotasje med hensikt, i beste fall ren dumskap. Eksemplene er så mange at du skal ikke bevege deg mye i trafikkbildet før du legger merke til det.

Forrige uke skjedde attpåtil det jeg har fryktet lenge: En syklist krasjer med en feilparkert elsparkesykkel. Heldigvis gikk det bra for vedkommende, men jeg frykter vi bare har sett begynnelsen.

I 2021 fastslo Torkel Bjørnskau at det er fem til sju ganger høyere risiko for skader på elsparkesykler enn for sykler, ifølge en artikkel på tek.no. Bjørnskau er seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt og fant i fjor ut at åtte prosent av ulykkene på elsparkesykkel i Oslo første halvår i 2021, var alvorlige. I ett av tre tilfeller var det snakk om hodeskader. Nå er det heldigvis kommet regler for promille, for så mye som 41 prosent av ulykkene var knyttet til rus.

2: El-sparkesyklene er en direkte trussel mot byens kollektivtilbud. For hvem er det som bruker elsparkesyklene? Min gjetting er at det er folk som egentlig skulle vært på bussen. Og jeg skjønner det! Hvorfor ikke bare hoppe på en ledig elsparkesykkel i stedet for å vente på bussen? Fortere går det sikkert også. Men når vi endelig har fått et busstilbud det går an å leve med i byen, skal altså dette utkonkurreres av en rullende pest. Nei, takk!

3: Det ser heller ikke spesielt fint ut. Man kan si mye om utsmykkingen av Bodø by, men tilfeldig henslengte elsparkesykler er definitivt ikke med på å forskjønne verken sentrum eller utkant.

Da sparkesyklene kom til byen, ble det diskutert på politisk hold hvor mange man skulle tillate. Nå priser enkelte seg lykkelige over at det ble vedtatt et tak på 500 sparkesykler, og ikke 1000 slik enkelte partier ville ha det. 1000 elsparkesykler i lille Bodø ville vært nok til at jeg hadde revurdert mitt innbyggerskap

Så skjønner selvsagt også jeg at vi må henge med på byutviklingen. Skal vi konkurrere om innbyggere må vi følge etter de andre byene i inn- og utland som på samme måte invaderes av disse beistene. Jeg skjønner at det er lett å hoppe på et lett tilgjengelig framkomstmiddel som krever minimal fysisk innsats, i stedet for å vente på bussen. Men i en by hvor man har vedtatt å satse på kollektivtrafikk og sykkel, klinger det dårlig å tillate at to aktører får fritt spillerom til å rive ned hele muligheten til å nå målene. Det burde blitt stilt strengere krav til hvor lenge sparkesyklene kan stå henslengt før de hentes. Man bør også se på muligheten for å etablere faste plasser sparkesyklene kan etterlates. Jeg har selv opplevd at samme sykkel kan stå samme tilfeldige sted i over to døgn før de tas vare på. Det er rett og slett ikke godt nok. Derfor håper jeg Bodøs innbyggere heller gjør en ekstra innsats for å velge tradisjonell sykkel (gjerne også elektrisk), tar buss eller bruker beina.

Og kanskje i det minste: Bruk hodet når sparkesyklene etterlates etter bruk.

God tur!