Man må stille spørsmålet om utviklingen av strømprisene bare er et forbigående fenomen eller om det bare er en liten forsmak på det som vil komme? Jeg tror det er grunn til å være veldig pessimist som strømkunde for tiden som kommer.

Ser man på litt av planene som foreligger er det nok å frykte at det som kommer vil bli langt verre. De siste utenlandskablene er ikke kommet opp i full kapasitet og det vil komme stadig flere.

På land i Norge er mange prosjekter i gang. For å begynne i nord skal Melkøya forsynes med vannkraft. Det blir noen prosent av Norges produksjon.

Så er det planer for ny industri som vil bruke strøm, mye strøm. Men det vil skape nye arbeidsplasser for utenlandske arbeidsfolk.

Videre sørover skal flere felt på sokkelen forsynes med vannkraft. Det vil merkes godt på den alminnelige forsyning.

I Porsgrunn skal hydrogen produksjonen til ammoniakk over på vannkraft. Bare det vil kreve 4-5% av Norges produksjon (ca. 5 TWh).

Så kommer mange planer om bruk av Norsk vannkraft til datalagring, spillsentre og utvinning av kryptovaluta, f.eks. Bitcoin, som det vil bli stort behov for framover. Det vil kreve enorme mengder med strøm men kan nok gi en arbeidsplass her og der.

Alt dette og nye kloke ideer vil så langt jeg kan se gi strømpriser for Norske forbrukere som blir mange ganger høyere enn det vi opplever i dag. Det må vi bare venne oss til fordi økte strømpriser er et politisk ønskemål og ingen ønsker å ta styring med energipolitikken. Vi kan muligens oppleve periodevis avstenging av strømmen for å oppfylle eksportbehovet.

Det vil innebære at mange flere vil få problem med strømregningen og gi inkassobransjen en gullalder. Løsningen vil for alminnelig fattige være først og fremst å skaffe seg høyere inntekter. To millioner vil i første omgang lette litt. Så kan de som har dårlig råd gjøre tiltak med boligen. Bedre isolasjon og nye vinduer er klokt. Så kan de installere varmepumper og solceller på taket. Å investere en million eller to kan løse litt av problemet. Hjelper ikke de får vi håpe at regjering og storting vil gi almisser til verdig trengende slik at færrest mulige slipper å fryse hele tiden. Men de fattigste vil nok være kravstore og forlange at de ikke skal fryse og at de skal få gi barna sine varm mat.