Ekspertene bekymret over hvordan folk bruker mobilen: –⁠ De er ikke klar over det

Av

Dette skjer med hjernen din når du bruker sosiale medier

DEL

Nettavisen: Når er sist du så en hel film uten å sjekke telefonen? Sosiale medier er designet for å manipulere belønningssystemet ditt, slik at du «bare må sjekke noe» lenge før rulleteksten kommer opp.

Du ligger på sofaen med TV-en på. Lyden er lav slik at du kan ta deg en liten power-nap hvis du føler for det. Du kryper sammen under et pledd, legger hodet på ei myk pute og kjenner at sofaen er god medisin etter en lang og hektisk dag.

Men så kjenner du et lite stikk. Du blir urolig, nærmest distrahert fra avslappingen. Telefonen ligger på bordet foran deg. Helt svart. Skjermen har ikke lyst opp, så det er ingen tegn til at noen forsøker å få tak i deg.

Men skulle du sjekka likevel?

Nei. Du skal slappe av. Så du ser litt på TV. Prøver å lukke øynene.

Kanskje bare sjekke Instagram litt kjapt? Noen har sikkert lagt ut noe gøy.

Nei. Du skal slappe av.

Uroen vokser. Hva driver alle andre med, egentlig?

Så plinger det. Yes! Du strekker deg etter telefonen. Snap fra en kollega.

Du smiler. Åpner den. Uroen er borte.

Nå kan du slappe av. Eller?

Dette jakter hjernen din på

Vet du hva den viktigste belønningen for hjernen er?

Man skulle tro det var å løse et utfordrende mattestykke. Eller å lære noe nytt. Kanskje få mat når du er sulten?

Det er feil. Hjernen vår søker, først og fremst, tilhørighet i en flokk. Det aller viktigste er å få aksept av en gruppe mennesker som støtter deg.

Det aller verste, som hjernen frykter mest av alt, er å bli utstøtt fra flokken.

Når du får bekreftet at du hører til, og spesielt hvis du blir gitt høy status innad i gruppen, jubler hjernen. Da pusher belønningssysemet ut dopamin, et molekyl som gjør at vi føler oss bra.

Den deilige følelsen varer en stund, men forsvinner i takt med at dopaminnivået i hjernen synker igjen. Så hva gjør du da?

Du jakter på mer, selvfølgelig.

Eldgammel hjerne i ny verden

– Dopamin er et eldgammelt system som er etablert for at arten din skal overleve. Kort forklart gir dopamin motivasjon og belønning for å skaffe mat og reprodusere deg. Har du et svakt dopamin- og belønningssystem, vil du ikke ha noen særlig interesse for å skaffe mat eller formere deg. Og hva skjer da? Jo, du dør tidlig uten avkom.

Det forklarer professor Aina Westrheim Ravna ved Universitetet i Tromsø. Hun har spesialisert seg på hjernens belønningssystem.

På den tiden hvor vi bodde i huler, jaktet vår egen mat og sov med ett øye åpent i frykt for farlige dyr, var det avgjørende å ha støtte fra flokken for å overleve. Var du alene, hadde du liten sjanse for å overleve. Status i flokken gjorde det også lettere å formere seg.

Og hjernen vår er eldgammel, som Ravna sier. Så selv om vi nå handler maten på butikken, sover gjennom natta og kan finne kjæresten vår på Tinder, så reagerer hjernen på de samme tingene.

Den jakter den samme tilhørigheten. Men flokken din ligger ikke lenger i hula med deg. De ligger hjemme og ser på telefonen sin, de også.

Så da må du være pålogget for å henge med, ikke sant?

– Først og fremst så aktiverer sosiale medier belønningssenteret fordi det nettopp er sosialt. Selv om man ikke er fysisk sammen, får man en følelse av tilhørighet i flokken og da skiller hjernen ut dopamin, sier Ravna.

I tillegg viser forskningen at sosiale medier også kan øke nivået av oxytocin, også kjent som «kosehormonet», et molekyl som utløses ved kos, nærhet og tilknytning.

– Dette skjer av samme årsak, nemlig at mange opplever en flokkdannelse via sosiale medier. Oxytocin og dopamin gir sammen en veldig god følelse i kroppen.

Motivasjon og belønning

Men det stopper ikke der. Sosiale medier-appene, som Facebook, Tiktok, Instagram og Twitter, er nemlig designet for å manipulere belønningssystemet ditt slik at du bruker masse tid der – stadig på jakt etter belønning.

Sosiale medier gir rom for masse bekreftelse – i form av likes, følgere og meldinger. Det ønsker hjernen seg mer enn noe annet. Samtidig gir det minst like mye rom for hjernens største frykt, nemlig avvisning og utestengelse.

Vi jakter derfor bekreftelse med dopamin som både motivasjon og belønning. For når det kommer til dopaminsystemet, så skiller vi mellom to faser: Wanting and liking.

– Når du ønsker deg noe, får du et dopaminrush. I den sammenhengen er dopaminet med på å motivere deg, og så får du et nytt rush når du mottar premien, forklarer professoren.

Det mest nærliggende eksempelet er naturligvis «mann jakter kvinne». Mens han sender meldinger, inviterer på date og interesserer seg for absolutt alt hun sier, har han så mye dopamin i kroppen at motivasjonen er skyhøy. Faktisk så høy at han selv tror han er reelt interessert i hva Beate på jobben fortalte om i lunsjen.

Når han endelig får henne (til sengs), pusher hjernen ut enda mer dopamin – og lykkefølelsen er komplett.

Overført til sosiale medier-bruk, er løpet det samme. Når du ligger på sofaen og kjenner på uroen, er kroppen i jaktmodus. Du vil inn på Instagram for å sjekke feeden, for å se om noe nytt har skjedd. Kroppen pusher dopamin for å holde deg motivert, og til slutt må du sjekke.

«Oi! Du har fått en ny følger! Han søte fra festen i helga!» Hva sier hjernen? Vær så god, her har du litt mer dopamin!

Fem minutter senere liker han bildet ditt. Enda mer dopamin!

Men hva hvis det ikke har skjedd noe gøy? Jo, da lever du på motivasjons-rushet. Du drar fingeren nedover skjermen for å oppdatere feeden, litt som man gjør på spillemaskinene. Du motiveres til å dra fingeren nedover på nytt. Oppdaterer på nytt. Og på nytt.

Der! Bilde av eksen og den nye kjæresten.

Dopaminrush og femti andre følelser. Vær så god!

Som spillemaskinene i Las Vegas

I psykologien kalles denne handlingen, hvor du drar fingeren ned for å oppdatere igjen og igjen, «en positiv intermitterende forsterkning». Det handler om at en atferd som utløser umiddelbar stimuli, medfører at man gjentar atferden hyppigere.

Og dét er akkurat det menneskene bak disse appene ønsker seg: At du skal dra fingeren din nedover skjermen igjen og igjen, til du finner noe du liker. Og siden du har lagt igjen mye informasjon om deg selv på disse plattformene, så er det langt fra tilfeldige ting som kastes i din retning.

De vet hvilke klær du liker, hvilke kjendiser du interesserer deg for, hvem som er dine beste venner og hvilket selskap du gjerne vil jobbe for. Så av og til, etter du har dratt fingeren din nedover skjermen flere ganger, gir de deg innhold de vet du vil ha.

Og hva gjør hjernen din, da? Helt riktig, den sender ut dopamin.

– Du vet ikke når du får det, eller om du får det, så det fungerer akkurat som spillemaskinene i Vegas. Det er ikke nok at du bruker produktet bevisst, jeg vil grave dypere i hjernestammen og implantere inn en ubevisst vane, så du blir programmert på et dypere nivå.

Det sier Tristan Harris, tidligere designetiker hos Google. Harris er en av flere som tidligere har jobbet for en av de største sosiale medier-selskapene, men som nå står frem i Netflix-dokumenteren «The Social Dilemma» med sine bekymringer.

Noe av det de bekymrer seg mest for, er at brukerne ikke er klar over at disse appene er programmert for å manipulere hjernens belønningssystem slik at du ubevisst bruker timevis på appene.

– Sosiale medier er ikke et verktøy som venter på å bli brukt. Det har sine egne mål og sine egne midler for å forfølge dem ved å bruke psykologien mot deg, sier Harris.

Hjelp til å kutte bruken

Når hjernens belønningssenter aktiveres på denne måten, søker vi tilbake igjen og igjen.

Men vi krever stadig mer for å få det deilige dopaminrushet. Mens du helt i starten kunne bli euforisk av 15 likes, krever du nå 150. Mens det i begynnelsen var spennende med én ny følger i ny og ne, vil du nå ha nye hver dag.

– Vi har ulik sensitivitet for dopamin i hjernen. Noen krever mer stimuli enn andre for å oppnå dopaminrush, og hvis vi driver med samme aktivitet igjen og igjen, krever hjernen økt dose for at vi skal føle oss like bra, forteller Ravna.

Dopamin utskilles når vi drikker alkohol eller bruker rusmidler. Vi vet at alkoholikere og rusmisbrukere gjerne må øke dosen for å oppnå samme stimuli, og litt sånn er det med alt som drives av dopamin: Vi krever etter hvert mer og mer for å bli tilfredsstilte.

Hvis du har havnet i denne situasjonen, hvor du krever stadig mer Instagram-bekreftelse for å bli glad, har Ravna ett råd til deg:

Kutt ned bruken – men ikke kutt den helt ut – og erstatt dopaminkilden med noe annet enn sosiale medier.

– Jeg bruker for eksempel å høre på en spennende podcast, gjerne en krimserie på engelsk. Da må jeg følge med, hvis ikke skjønner jeg ikke hva som skjer, sier Ravna.

På grunn av språket og tematikken, tvinges Ravna til å legge vekk telefonen. Samtidig får hun dopaminrush av den spennende handlingen.

– Finner du noe du synes er like spennende som sosiale medier, kan du trigge belønningssystemet. Britisk krim fungerer for meg, men dopamin kan trigges av en rekke ting – så lenge det er en lystbetont aktivitet for deg.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken