Nettavisen: «Det viktigste er ikke hva du gjør mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul».

Hørt det før? Det er gjerne det vi sier når vi fråtser i ribbe, julekaker, marsipan og medisterpølse. For nå er det ferie, og da skal vi kose oss!

Den samme holdningen tar vi gjerne med oss inn i alle ferier. Vi tar den med oss på påskeferie med lange middager, rødvin og påskeegg stappfullt av sjokolade. Holdningen er også med på sommerferie - hvor vi fyller dagene med is, bensinstasjonpølse og utepils.

Og ja, det er lov å kose seg. Men hvis disse fråtse-periodene blir både lange og mange, så får det konsekvenser.

Ifølge fedmeekspert Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, er det nemlig på tide å avlive myten om at det du gjør mellom jul og nyttår ikke betyr noe.

- Det vi ser er at voksne ofte legger på seg i høytider. Julefeiringen starter tidlig i desember og varer til begynnelsen av januar. Mange legger på seg rundt en kilo hvert eneste år, og etter hvert som årene går så blir det en del kilo, sier Hjelmesæth, og fortsetter:

- Det er en myte at det ikke spiller noen rolle. Det er dessverre slik at mange spiser seg opp i høytidene - og sliter med å ta kiloene av etterpå.

Kroppen jobber mot deg

Når det er sagt: Problemet med å legge på seg en kilo her og en kilo der, er ikke nødvendigvis at det er så vanskelig å gå ned i vekt igjen.

Det som er den virkelige utfordringen, er å holde vekta nede etter man har lykkes i å ta av «julekiloene».

Kroppen ønsker nemlig å opprettholde den høyeste vekten den har hatt. Har du veid 90 kilo og går ned 15, vil kroppen altså jobbe for å komme seg tilbake på 90 kilo igjen.

Hvis du da spiser deg opp en fem-seks kilo i feriene over et par år, vil din høyeste vekt forbli kroppens mål - og det koster ganske mye å holde vekta nede, forklarer Hjelmesæth.

Kroppen oppfatter gjerne vektreduksjon som fare. Når kiloene renner av, sier kroppen fra ved å gå i sparemodus - altså går energiforbruket ditt ned. Etter en vektreduksjon er det vanlig å ha redusert energiforbruket med så mye som 20 prosent - altså er du nødt til å innta 20 prosent færre kalorier for å holde vekta.

Når kroppen i tillegg setter i gang mekanismer som økt sultfølelse og høyere mesthettterskel, blir det utfordrende for selv de mest disiplinerte å holde vekta nede.

Forskning viser også at svært få av de med fedme har greid å holde vekta etter en vektreduksjon. Blant de som oppsøker profesjonell hjelp for å gå ned i vekt, er det kun én av seks som lykkes i å holde vekta. Blant de som greier å gå ned i vekt, er rundt 30-35 prosent av vektreduksjonen tilbake etter ett år.

Så mange kalorier er én kilo fett

Hjelmesæths uttalelse om at man kan legge på seg rundt en kilo hver eneste jul, har støtte fra eksperter Nettavisen snakket med før jul.

Hvis man opprettholder et relativt høyt aktivitetsnivå og har en gunstig kroppssammensetning som gjør at man har god forbrenning, kan det være relativt uproblematisk å kose seg ekstra i ferier og høytider.

Er du derimot overvektig, har en lavere forbrenning eller lavt aktivitetsnivå, kan lange ferier ha uheldige konsekvenser for helsen din - spesielt hvis trening og aktivitet blir erstattet med fet mat og høyt alkoholinntak.

- Vi bruker å si at en kilo fett er 9.000 kalorier. Så i teorien kan du legge på deg rundt en kilo hvis du har et kalorioverskudd på 9.000 kalorier, uttalte Henrik Lian, spesialist på ernæring ved Sørlandet sykehus, til Nettavisen i desember.

Hjelmesæth får også støtte fra Lian i uttalelsen om at en sakte vektøkning kan by på større problemer over tid:

- En liten kilo er heller ikke mye i det store bildet, men vektoppgang kommer gjerne snikende. Hvis du går ut av desember måned og veier to kilo mer enn du gjorde ved inngangen av måneden, vil den indre termostaten i kroppen prøve å opprettholde de to kiloene frem til neste jul. Kroppen vil alltid prøve å opprettholde den høyeste vekta du har hatt.