I forslag til kommunens budsjett for 2022 forslår kommunedirektøren i Bodø kommune å kutte ut bunnfradraget i eiendomsskatt på kr 300 000. Et bunnfradrag som i sin tid kom på plass som et valgfrieri foran siste kommunevalg. Dette fjernes nå, valget er over. Finansminister Siv Jensen satte i sin tid tak på hvor mye kommunene kunne kreve inn i eiendomsskatt. (En maks promille). Dette kompenserte Bodø ved å øke verdiene på boligene langt over skatteetatens satser. Bodø sammen med noen andre byer har i utgangspunktet meget høye boligpriser. Til sammen ble det «gode» inntekter for kommunen.

De fleste kommunene har innført eiendomsskatt. I Oslo, et annet område med høye boligpriser, har de også et bunnfradrag, et sosialt rettet bunnfradrag på kr 5 000 000. De vil ikke skattlegge de med svak økonomi, ungdom og enslige unødig i et for de vanskelig boligmarked. Det vil si en bolig på inntil 5 millioner anses som verdien på et anstendig krypinn i Oslo og skattlegges ikke unødig. Sammenlignet med Bodø, er da 300 000 å anse som en anstendig pris på en alminnelig bolig? Og nå fjernes også dette!

I dag 5. nov. kunne NRK fortelle at Husbanken ville få tildelt 2 milliarder ekstra til startlån. En håndsrekning til boligsøkende ungdom og andre med svak økonomi. I Oslo med et bunnfradrag på 5 millioner vil dette hjelp målgruppene ungdom og økonomisk svaktstilte. Men i Bodø vil denne statlige hjelpen i hovedsakelig bli tatt fra ungdom og økonomisk svaktstilte gjennom en skyhøy og ikke sosialt rettet eiendomsskatt. Det offentlig i dette tilfellet staten og kommunen gir først og tar det så tilbake. Og begge vil gjennom politisk retorikk si de hjelper de svake.