Egoisme i koronahverdagen

Knut Eide.

Knut Eide. Foto:

Av
DEL

KommentarVerden slik vi kjente den har forandret seg radikalt i løpet inneværende måned. Egentlig startet det på slutten av 2019 med nyhetene om en influensalignende epidemi som var under oppseiling i Kina. I en by og region de fleste av oss ikke hadde hørt om. Med svine- og fugleinfluensa friskt i minne trakk de fleste av oss på skuldrene. Disse sykdomsscenarioene ble dradd ut av proporsjoner, spesielt fuglevarianten hvor tilfeldige døde fugler fikk store oppslag hos TV2 og i Dagsrevyen. Men denne gangen er det alvor. Epidemien har blitt en pandemi og omtrent hele verden er rammet. Også vi i Norge. Det er nå over en og en halv uke siden undertegnede gikk i frivillig karantene. Nei jeg er ikke smittet, men jeg er redd for å bli det. Ifølge risikoinformasjon tidlig i fasen rammer koronaviruset helst folk i høy alder, og gjerne folk med andre underliggende sykdommer. Der fikk jeg to treff . Selv om jeg føler meg fortsatt ganske ung i hodet er jeg pr. definisjon gammel. Man har passert 70 og er plaget av dårlige lunger. Eller kols som det heter. Store deler av vår befolkning har sett skriften på veggen og tilpasser seg. Men ikke alle. Egne behov og lyster, ja ren egoisme er også framtredende. Det virker for meg som at informasjonen fra faglig hold om at unge mennesker ikke blir særlig hardt rammet har fått en særdeles uheldig effekt. Deler av den yngre befolkningen har ikke tatt inn over seg alvoret i situasjonen. Mens folk flest har lagt om livene sine. Man har opprettet hjemmekontor og barna får undervisning pr. nett. En stor del av Norges befolkning har forstått at selv om de selv går klar så kan de føre smitten videre til de av oss som er utsatte. Jeg tenker ikke bare på egen situasjon, eller samboeren som også kan være utsatt. Men bare i nærmeste familie finnes det et fortidlig født barnebarn samt et barn som nylig gikk gjennom en omfattende kreftoperasjon. En ting er at jeg er redd for mine og også meg selv. Men poenget er at slik er det i veldig mange familier landet over. Veldig mange har ingen å miste.

På lørdag sto en 69årig sosialøkonom fra tenketanken Civita på Dagsrevyen og mente at det ville bli for dyrt for landet å skulle prøve å berge alle oss gamle. Det var viktigere at økonomi og arbeidsplasser ble sikret var budskapet. Nå tror jeg ikke det var helt tilfeldig at Civita frontet sitt syn med en mann som skal runde 70 i inneværende år. Noe han også gjorde til et poeng. Han var selv ganske gammel. Og underforstått, klar til å bli ofret. Ja jeg er selv ganske gammel. Jeg har gjort og opplevd mye i livet. Men jeg er ikke helt klar til å parkere tøflene for godt riktig enda.

Nå har myndighetene tatt store grep for å berge arbeidsplasser og økonomi. A/S Norge tar mesteparten av regninga med dagpenger til permitterte. Norges Bank har redusert styringsrenta. Ja til og med frilansere og kulturarbeidere uten fast arbeidsforhold får hjelp for første gang i historien. Allikevel ser vi daglig representanter fra forskjellige næringer stå fram i media og ber staten om hjelp til å berge akkurat deres næring. Det er ikke slik det skal være. Dette er en spesiell situasjon som berører alle. Det kommer til å koste. Men vi har et oljefond fult av midler. Ikke minst takket være framsynt politisk styring for femti år siden. Norge vil klare seg. Og kanskje skal man ikke redde alle næringer eller selskap. Jeg tror personlig vi er nødt til å reise mindre i framtiden. Reiselivsnæringen her i landet bør eskaleres kraftig ned. I hvert fall i noen geografiske områder. Og har man behov for å gå langt på ski, trenger man kanskje ikke nødvendigvis å gjøre det i Nord-Italia.

Jeg var fristet til å ta for meg mentaliteten til store deler av hyttefolket i østlandsområdet. Der gikk det som det måtte gå, med en egen lov. Likeledes med alkoholserveringen i hovedstaden. Det forbudet ba bransjen om selv. At påskeferie og russefeiring går i vasken er i realiteten en bagatell. Men det vil alltid være noen som synes synd på seg selv og sin situasjon. Sist lørdag hørte jeg på radioen en selvrealiserende kvinnelig seiler som var koronastrandet i Portugal. Jo da hun hadde nok mat og vann. Men hennes problem var at hun var fri for rødvin! Jeg sier ikke mer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags