ARENDAL (Nettavisen): Denne sommeren har vært preget av ekstremvær i Europa. Storbritannia slår tørkealarm og det har vært en dyster rekord for skogbranner på kontinentet.

I midten av juli døde hundrevis av mennesker av hetebølgen som rammet Portugal og Spania.

– Ekstremværet er veldig skummelt. Det er kode rød for planeten, sier Siri Kalvig til Nettavisen.

Vil ikke være like attraktive

Den tidligere TV2-profilen jobber nå som administrerende direktør i Nysnø, et firma som jobber med klimainvesteringer. Hun mener vi nå begynner å se tegn på det ekspertene har varslet om lenge.

– Resultatet er at det har en mobiliserende effekt. Det er synd at det er litt sent.

– Tror du på Europa-ferie for nordmenn fremover?

– Jeg tror ikke at deler av de sørligste områdene i Europa er like attraktive som de er nå om ti år, svarer hun.

– Allerede nå i sommer ser man at det er for varmt i deler av Sør-Europa. Men det som er så vanskelig er at klimakrisen er en langsom, utviklende tilstand. Når vi merker det på kroppen er det for sent. Det kommer til å bli verre før det blir bedre, sier Nysnø-direktøren.

Kalvig påpeker at de fleste har fått opp øynene for klimakrisen. Likevel mener hun at løsningene ikke kommer fort nok.

– Det går for sent. Vi har en fantastisk, statlig kapitalmuskel som jeg mener vi ikke bruker i stor nok grad, sier hun.

Må spare strøm i solidaritet

Kalvig mener vi må satse enda mer på innovativ teknologi fremover.

– Vi har et fantastisk oljefond som investerer i noterte aksjer, men jeg mener at vi må bruke enda mer statlig egenkapital til å skalere opp klimateknologien. Da må vi inn i unoterte selskaper, og det er det vi jobber med i Nysnø Klimainvesteringer, sier hun.

– Hva kan norske forbrukere gjøre for å for eksempel redde sommerferien om ti år?

– Det norske forbrukere kan gjøre, er å tenke at en kilowatt med spart strøm eller en kilowatt med solcelle-produsert strøm på take, er to kilowatt mindre energi fra Russland. Nå må vi bare spare alle sammen og bidra med å få til fornybar energi, sier Kalvig.

Likevel understreker Kalvig at det er langt mer alvorlige konsekvenser av klimakrisen enn en ødelagt sommerferie.

Langsiktige tiltak forbrukerne kan gjøre, er å stemme på riktige politikere, mener hun.

– Og hvem er de i dine øyne?

– Nei, det skal jeg ikke si, svarer Kalvig.

Men det er én ting som bekymrer meteorologen mest:

– Det er den geopolitiske ustabiliteten i verden. Russland bruker energi som et krigsvåpen. Her har Norge et enormt ansvar, og må være solidariske med resten av Europa. Det er det prekære nå som bekymrer meg, men så har vi klimakrisen som har bekymret meg i 20 år.