Ikke tro på disse seiglivede mytene om katter

Hjemløse katter. Dyrebeskyttelsen i Nordland har fått inn hjemløse katter som blir tatt vare på i påvente av at noen vil ha dem. Typisk sommerferieproblem.

Hjemløse katter. Dyrebeskyttelsen i Nordland har fått inn hjemløse katter som blir tatt vare på i påvente av at noen vil ha dem. Typisk sommerferieproblem. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

8 uker AN+ til kun 99,- Bestill her!

Mattilsynet startet tirsdag kampanjen Unngå hjemløse katter - ID-merk og kastrer katten din.

I forbinlse med kampanjen har de presentert noen seiglivede myter om katter. Her er mytene:

Myte: Katten må få et kull med kattunger før kastrering

Fakta: Katten har ikke behov for et kull kattunger for å utvikle seg normalt fysisk eller psykisk. Tidlig kastrering (fjerning av eggstokker +/- livmoren) er det som beskytter aller mest mot jursvulster hos katt. Tidlig kastrering vil bidra til at katten kommer seg raskere etter inngrepet, og risikoen for komplikasjoner minimeres.

  • Katten trenger ikke kattunger for å utvikle seg normalt (fysisk eller psykisk)
  • Tidlig kastrering reduserer risikoen for jursvulster

Myte: Det er dyreplageri å kastrere hannkatter

Fakta: Nei, katter kommer seg veldig raskt etter inngrepet. Kastrerte katter slåss mindre, og dette resulterer i færre skader. De streifer mindre, og er dermed i mindre fare for å forsvinne eller utsettes for ulykker. I tillegg er de til mindre sjenanse i boligområder.

  • Hannkatter kommer seg raskt etter inngrepet
  • Kastrerte katter slåss mindre
  • Kastrerte katter får mindre skader og er mindre utsatt for sykdom
  • Kastrerte katter streifer mindre

Myte: Katter kan fange sin egen mat og klarer seg derfor uten eiere og uten et hjem

Fakta: Selv om katten setter pris på å gå fritt ute og gjerne jakter på mus og fugler, er den avhengig av en eier for å ha et godt liv. Hvis man først har valgt å ta et dyr inn i familien, skal man også ta ansvar for dyret og sikre det gode levevilkår og god helse.

  • Kattens eier skal sikre gode levevilkår og god helse

Myte: Norske katter er tilpasset norske forhold, og har derfor bare godt av å være ute, også når det er kaldt

Fakta: Nei, katter klarer seg ikke lenge ute i kulda. I mange sydlige land finnes store populasjoner av eierløse og forvillede katter som lever utendørs året rundt, men katter er ikke tilpasset å leve utendørs om vinteren i Norge.

  • Katter er ikke tilpasset å leve utendørs i Norge om vinteren

Myte: Katter finner alltid tilbake hjem, også på helt nye steder, f eks på hytta

Fakta: Nei, hvis du «ferieflytter» katten til en kattepasser eller til hytta, bør den holdes innendørs eller luftes i bånd. De fleste katter vil forsøke å finne vegen hjem igjen, og årlig kommer mange katter bort fra sin eier fordi de legger ut på vandring. Spesielt gjelder dette unge katter der retningssansen ikke er ferdig utviklet.

  • Katter finner ikke alltid hjem
  • Mange katter går seg bort mens de prøver å finne hjem

Myte: Katter er selvstendige dyr som ikke trenger selskap

Fakta: Selv om katter er kjent for sitt selvstendige og uavhengige vesen, er de samtidig sosiale dyr og omgås gjerne andre katter og mennesker. De har bare en annen sosial interaksjon med menneske enn hunden, men er ikke mindre sosiale.

  • Katter er selvstendige OG sosiale

Kampanjen ble altså lansert tirsdag 26. april. I ei pressemelding understrker Mattilsynet at det er mange hjemlløse katter som lider fordi de sulter, fryser eller er syke.

- Det er ikke akseptabel dyrevelferd.

For å få ned antallet hjemløse katter samarbeider Mattilsynet, Dyrebeskyttelsen Norge, Smådyrpraktiserende veterinærers forening og Norsk Huskattforening om en kampanje som skal få katteiere til å ta mer ansvar for katten sin.

- Det er du som eier en katt, som må ta ansvaret for at katten din ikke kommer bort eller får uønskede kattunger. Det beste du kan gjøre, er å kontakte veterinær for å få katten ID-merket og kastrert eller sterilisert, sier Hilde Haud, seksjonssjef i Mattilsynet.

Av og til kommer katter på avveie. De som ikke blir tatt hånd om formerer seg og man får bestander av eierløse og forvillede katter. Sult, kulde og eventuell sykdom gjør at kattene lider.

Det er flere kommuner som gjennomfører avlivingskampanjer. Eide katter som ikke er ID-merket kan derfor bli rammet. Mattilsynet anbefaler at flest mulig kastrerer eller steriliserer katta si og får den ID-merket. Hvis alle katteeiere sørger for å få katten sin kastrert eller sterilisert, blir det færre hjemløse katter, påpeker Mattilsynet.

Dyrevelferdsloven pålegger alle dyreeiere å gi dyrene sine et godt liv. Å forhindre at katten kommer på avveie eller får uønskede kattunger, hører til ansvaret som katteeier.

- Derfor anbefaler vi alle katteeiere å ID-merke, og kastrere eller sterilisere katten sine, presiserer Hilde Haug.

Artikkeltags