Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jenny Rolness i Dyrenes Rett kommer i et innlegg i Avisa Nordland onsdag 7. oktober med harde angrep på Mattilsynet. Men ikke bare oss, ifølge Rolness er hele systemet fra landbruksministeren til Mattilsynet, Politiet og det norske rettsvesenet uten evne til empati, og driver objektivering av dyr.
Kritikk er bra, det er fint at noen følger med på hva vi gjør. Men her går du for langt, Jenny Rolness. Mattilsynet er Norges største arbeidsplass for veterinærer. De hadde neppe valgt en slik yrkesvei om de var helt følelseskalde for dyras behov. Våre nesten 900 inspektører går hver dag på jobb for å sikre at maten er trygg og dyra har det godt.
Vi har også i år stått opp i en rekke dyretragedier. Det er Mattilsynet som har støvlene på og rykker ut når det har gått helt galt for dyreeiere som ikke lenger klarer å ta vare på dyra sine. Tro meg på at det er krevende både følelsesmessig og profesjonelt for de av oss som kommer først til åstedet. Noen ganger kommer vi for sent, for vi er helt avhengige av å få tips når bønder eller andre mister grepet og dyr lider eller dør.
Samtidig fører vi årlig tusenvis av tilsyn i dyrehold, basert vår erfaring om hvor vi vet det er størst risiko. I 2019 gjennomførte Mattilsynets inspektører 9017 tilsynsbesøk i dyrehold. Vi oppdaget 2499 regelverksbrudd. Ikke alle alvorlige, men i 34 tilfeller oppdaget vi dyrehold med alvorlig vanskjøtsel. Flere av disse sakene ble anmeldt til politiet, som får stadig flere enheter som arbeider utelukkende med dyrevernsaker.
Når dyrene ikke blir tatt godt nok vare på, men uten at det er alvorlige brudd på regelverket, kan inspektørene i Mattilsynet nøye seg med å veilede dyreholderen om hva regelverket sier. Men som regel fatter Mattilsynet i tillegg et vedtak og gir dyreeieren en frist til å bedre forholdene for dyrene. Dersom dette ikke fungerer, har vi flere opptrappende virkemidler som tvangsmulkt, ta dyr i midlertidig forvaring og om nødvendig en fullstendig avvikling av dyreholdet. Noen dyreholdere får også forbud mot å ha og stelle dyr.
Samtidig ser vi at dyrevelferd er noe som mange bryr seg om. Antall bekymringsmeldinger til Mattilsynet om dårlig dyrehold økte fra 7295 i 2014 til 12447 i fjor. Alle bekymringsmeldinger blir vurdert og prioritert etter alvorlighetsgrad, slik at de viktigste sakene kan bli fulgt opp så raskt som mulig. Av fjorårets bekymringsmeldinger ble 3231 sendt videre for inspeksjon. (Kilde: Mattilsynets årsrapport 2019).
Blant de europeiske landene var Norge og de andre nordiske landene tidlig ute med dyrevernlovgiving.
Allerede i den norske straffeloven av 1842 var det fastsatt forbud mot dyreplageri. Dagens dyrevelferdslov gjelder både til lands og til vanns. De aller fleste som har dyr, enten det er kjæledyr, sportsdyr eller produksjonsdyr, ønsker at dyra skal ha det godt. Vi aksepterer at for en aktivist som Jenny Rolness er det aldri godt nok, og at hun er grunnleggende kritisk til det hun omtaler som «hele systemet». Men for Mattilsynet er dyrevelferd noe av det viktigste vi arbeider med, sammen med dyrehelse, regelutvikling og daglig tilsyn med dyr i hele Norge.