Redaksjonen av 2021-årgangen av Årbok for Hamarøy har lagt vekt på å bruke fotografi og andre illustrasjoner i formidlinga av det historiske stoffet. De 123 heftede A4-sidene er rikt på bildestoff, blant annet over 20 sider årskavalkade, hundreårige avisklipp, og artikkelstoffet er illustrert med mange historiske bilder.

Den 34. årgangen av Årbok for Hamarøy åpner med Prosjektet Anna i Makkvatnet, som kulminerte 22. juni med at sametingspresident Aili Keskitalo avduket minnesmerket over flyktninglosen Anna. Det må utvilsomt ha vært den største begivenheten i Hamarøy i 2021. Anna Petrine Karoline Pedersen var en del av et nettverk av samiske grenseloser og bidro alene til at mange flyktninger kom seg i trygghet over på svensk side. Etter først å ha blitt stemplet av staten som landssvikere mottok de samiske grenselosene i 2005, over 35 år etter Annas død, kong Haralds beklagelse. Idar Sørensen forteller om det store arbeidet som er blitt nedlagt også med å tilrettelegge en tursti i traseen til den flyktningruta Anna brukte.

Børge Strandskog forteller om Anna Bergitte Knutsdatter Kintal og Per Olsen Guovvek og deres og etterkommernes slitsomme liv på Lappnes. Yngstesønnen Knut tok seg over til Sverige under krigen og engasjerte seg i grenselosinga. Rådmann Per Eidsvik uttalte i 1989 at «Lappnes representerer en kulturhistorisk verdi og burde ha blitt tatt vare på». Nå er de gamle gårdshusa borte, og dyrkajorda er i ferd med å bli tatt over av kratt og skog.

Redaktør Eyolf Apold er representert med hele ni kortere og lengre tekster; jeg vil spesielt framheve redegjørelsen for hvordan Hamarøy fikk kommunegrense helt inn til riksgrensa. I artikkelen forteller han om major Peter Schnitlers forarbeid i 1743 som resulterte i grensetraktaten av 1751, samt feltarbeidet med oppsetting av grenserøyser og merker i 1762–63. Noen av oss har glede av å lese lange sitater på 1700-talls dansk; for andre kan det kanskje falle litt tungt.

Redaktøren redegjør blant annet også for etablering og utvikling av elektrisk energi i Nord-Salten, det vil si det som starta som Nord-Salten Kraftlag AL for 75 år siden og som fra 2010 har vært Nord-Salten Kraft AS. Arbeidet ble imidlertid tatt opp før krigen med fellesmøte mellom representanter fra daværende kommuner i området. Lederen for andelslaget, tannlege Hilmar Norgrenn, konstaterte 19.12.1953 da strømmen for første gang gikk ut fra kraftstasjonen, at dette var et «stort øyeblikk i Nord-Saltens historie».

Stoff om infrastruktur, kommunikasjoner og annen samferdsel er ellers fyldig representert i årboka. Her markeres 80 år med riksvei 50/Europavei 6, bilens historie på Finnøy, hurtigruteanløp i Sørkil, drosjekjøring, lokalbåtene i området, turisttrafikk og Automobilforbundets (NAF) historie i kommunen.

Andre verdenskrig er naturligvis også representert i denne årboka. Inge Mathisen skriver om krigsfangene Leonid og Nikolai som begge ble registrert inn i krigsfangeleiren på Tømmerneset 5. august 1943. 3. juni 1944 rømmer de til fjells, men blir forfulgt og skutt hhv. 4. juni og 7. juni. Leonid blir liggende igjen i fjellet og aldri funnet. Hamarøy Krigsminnemuseum minnes ham slik:

Så hviler Leonid Krajev der opp i Øver-Solo.

Rundt seg har han de evige fjell.

Over seg har han den blå blå himmel.

Minnet lever.

Også Årbok for Hamarøy 2021 dokumenterer at arbeid med lokalhistorie er en maskulin syssel. Av 13 tekstforfattere er kun én kvinne, Karin Aagaard-Nilsen. Det burde være tema for fylkets lokalhistoriske redaksjoner å finne ut hvordan flere kvinner kan bli trukket inn i dette arbeidet. Selv om markante kvinner blir fortjenstfullt framhevet også i dette lokalhistoriske verket, vil jeg anta at tema og vinklinger kunne blitt noe annerledes hvis kjønnsfordelingen blant forfatterne hadde vært noe mer balansert.

Det feminine blir iallfall brukt som blikkfang for boka, og hvis vi skal kåre det beste forsidebildet blant årbøkene som historielagene i Nordland ga ut i 2021, vil Hamarøy historielags bok utvilsomt være en sterk kandidat. Hamsunssenterets Solveig Hirsch har avbildet Yvonne Thomassen idet hun skal senke seg ned i det fine badeanlegget friluftslivsfag-folka ved Knut Hamsun videregående skole har saget ut i isen på Kalstadvatnet – mens fjellrekka i Sørbygda med lys på toppene danner bakgrunn.

Kronikkforfatteren er med i Bokmelderlauget som omtaler lokale bøker fra vårt distrikt.