Bergens Tidende tar opp et viktig tema i en artikkel (14.4.2020) om omfanget av teori i skolen. De skriver at vi må komme oss ut av teoribobla.
Det tragiske er at svært mange elever har falt ifra og fått sine drømmer knust - helt siden da utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes (Ap) innførte Reform-94. Han mente at alle elever trengte teori – mengder med teori for å kunne lykkes i sin skolegang og yrkesvalg.

I særlig yrkesopplæringen har mange møtt veggen da de ikke mestret emner de ikke ville få bruk for i et fremtidig yrke. Satt på spissen: Hvorfor skal en frisør lære om store diktere i tiden, eller hvor trengs Pytagoras for den som ville mekke på biler?
Hvorfor ikke stille et annet spørsmål: Trenger man karakter 6 i kroppsøving og historie for å bli en god lege (vel vitende om at det er kamp om studieplassene)?

Skolen skifter «stadig ut» læreplaner, og fra høsten av har politikerne bestemt at skolen skal få et verdiløft. Nå skal elevene skal lære mer og bedre. Er ikke det å innrømme at de tidligere planene faktisk ikke var så gjennomførbare og gode som det ble påstått? Hvorfor skal vi tro på at nå blir alt så mye bedre?

Bergens Tidende skriver at koronakrisen har vist oss at mange av de yrkene vi trenger mest, er de som har lavest status. Det gjelder ikke bare hos elevene, men like mye hos de som lager svulstige og omfattende planer for den oppvoksende generasjon.

Praktiske ferdigheter har blitt systematisk nedprioritert fra skolepolitikere. Sløydsaler forsvinner fordi det har blitt sett på som unyttig og gammeldags. Det er bare det at kreative og praktiske fag er for mange en viktig erfaring ved det å mestre. Det igjen kan føre til at de faktisk gjør det bedre i basiskunnskapene lesing, skriving og regning.

Finland er kjent for å ha en god skole, og det gjennom mange tiår. I vårt naboland har det vært god tradisjon at de nasjonale skolemyndigheter og rikspolitikere blander seg minst mulig inn i hvordan skolene opererer. De overlater den jobben til de som faktisk kan skole; nemlig pedagogene. Sagt på en annen måte: De har stor tillit til lærerne – så stor at landet ikke bedriver all denne testingen og rapporteringen som i vårt eget land.

Gudmund Hernes har med jevne mellomrom blitt konfrontert med all kritikk, og i blant annet en artikkel i fagtidsskriftet Byggmesteren (13.2.2014) uttalte han at han ikke angret på noe. Han skyldte på feil teori, og ikke mengden av teori elevene har fått.
Det er selvsagt svært tungt å krype til korset og innrømme fadesen – og særlig når man innehar en professor-grad.
Her i Bergen vil nok mange mene at den gamle professoren «skulle hatt i ræven»!