Gå til sidens hovedinnhold

Du skal ikke bedrive ord

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg må komme med en bekjennelse. Som prest har jeg bedrevet ord gjennom et langt yrkesaktivt liv. I en kirke som setter ordet i sentrum, er det en forutsetning at presten forkynner. Men hvilken annen yrkesgruppe kan si så mye rart uten å bli motsagt?

Av og til når jeg sitter i kirkebenken og ikke forstår prekenen eller er svært uenig i det som blir sagt, har jeg lyst til å reise meg å spørre: «Hva var det egentlig du sa? Kan du uttrykke deg på en mer forståelig måte?» Men slikt kan man ikke gjøre i en kirke. Det er rett og slett upassende! Taleren får fortsetter uten at noen motsier han. For talerne har nærmest monopol på ordene der de står.

I den siste uken har 2 prester vært mye omtalt i media. Den ene er mot homofilt samliv, den andre er imot kvinnelige prester. De lever i en annen tid, og deres ord skaper avstand. Og kommunikasjon er vanskelig, i hvert fall når de skal formidle det de gjerne vil. Da må det gå galt» Det er sannelig ikke en lett oppgave å oversette eller rettere sagt tolke «kanaans språk» inn i vår tid og virkelighet. Det får da være visse grenser! For «Guds klare ord» er langt fra så klart som de 2 prestene vil ha det til. Ordene er skrevet for andre som levde under helt annerledes forhold enn det vi gjør i Nord Norge i dag.

Det kunne det være ønskelig at tilhørerne midt under prekenen fikk reise seg fra benken og spørre predikanten om hva han mente? Det tror jeg ville skape litt mer liv og engasjement. Men selv ikke nordlendinger som kan være store i kjeften, vet at det passer seg ikke, i hvert fall ikke under en gudstjeneste en søndag formiddag!

Kommentarer til denne saken